Storhornet sett fra der oppdalingen føler seg tryggest |
Min beste venn og turkamerat |
Men er det ikke artig å dele opplevelser med andre? Tja... I dette øyeblikk deler jeg med hele verden. Og har lagt til en oversetter nederst som gjør det enkelt å oversette innleggene mine for dem som ikke forstår norsk. Så lenge jeg ikke tillater meg noen store språklige sprell, fungerer det utmerket har jeg fått tilbakemelding om.
I slik bil blir damer blide |
Det første jeg snakket med meg selv om i dag var damer. Og for å bli ferdig med bil, kombinerte jeg de to. De som trofast leser denne lille bloggen vet at jeg liker blide damer. Det er viktigere enn noen annen egenskap for meg. Og i dag mener jeg å ha funnet en sammenheng mellom små biler og blide damer. Jeg har aldri møtt ei sur dame i Fiat 500. Men derimot mange i Porsche Cayenne.
Så snakket jeg litt med meg selv om skiutstyr og fysisk form. Det ble i dag årets første tur på skibestigningsutstyr. Jeg bruker tungt utstyr, noe som går helt fint bare man går sakte. Tempoet jeg legger opp til er 300 høydemeter i timen. Da tar det tre timer opp på Storhornet. Med lettere utstyr ville jeg nok tatt 350 høydemeter i timen. Hadde jeg sløyfet litt av det jeg har i sekken, ytterligere 20. Og hadde jeg redusert min egen vekt ville jeg glatt gått 500 i timen. Men jeg koser meg med 300 i timen. Dog er det bra for arrangørene at jeg ikke er påmeldt på Randoenern. Ville blitt en lang dag for funksjonærene.
Å gå lenge i taushet og uten tanker er også veldig godt. På vei opp til toppen i dag fant jeg plutselig ut at jeg hadde tatt 200 høydemeter uten å tenke på noe. Bare stabbet ivei i mitt tempo. Ren mentalhygiene er jeg sikker på at dette er.
Spor etter rein |
Sportegn etter rein |
I skiløypa, og like ved løypa, fant jeg spor etter reinsdyr. Dette dyret som gjorde at vi som regner oss for etniske nordmenn i sin tid flyttet til Norge. Derfor tenkte jeg lenge på de første nordmenn. Hvordan de levde, hvilke tanker og drømmer de hadde, hvilket språk de snakket, osv. Undring er viktig også for oss vel voksne, og det er etter mitt syn veldig viktig å ta vare på undring hos barn. La dem gå på tur uten prestasjonspress, men la dem undre seg lenge over det de ser.
Snøhetta og Larstind fra uvant vinkel for dovringer |
Trollheimen |
Hva er så det beste på en slik tur? Det er å komme ned til parkeringsplassen så mør i lårene at du knapt kan stå, skifte til tørr ullundertrøye, skifte til joggesko og finne cola'n du drømte om oppe på toppen.
For man drar ikke på afterski torsdag før påske, gjør man vel?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar