Fritidsproblemer og fritidsforventninger

Fantastisk vær i dag, ypperlig for dem som liker å bruke fritiden til å oppsøke naturen. Hva så med oss som til daglig jobber med det folk flest gjør på fritiden?

Slik er det på Oppdal akkurat nå

Dersom du jobber med det jeg gjør, og som meg har gjort det i over 20 år, for det mange vil kalle en luselønn, er det klart du må trives langt over gjennomsnittet godt utendørs og i naturen. Men det betyr ikke nødvendigvis at du oppsøker dette i all din fritid.

Selv trives jeg godt i sofaen, foran tv'n, med cola og mac og en god bok, der jeg øver på å gjøre flere ting samtidig. Noe som ifølge enkelte hersketeknikker utøvd av mange kvinner mellom 30 og 60, er helt umulig for en mann. Det kan jeg opplyse dere om at det ikke er, det er bare såpass naturlig for oss at vi ikke får den voldsomme mestringsfølelsen mange kvinner får når de mestrer dette.

Mitt selvbilde akkurat nå

Så i dag har jeg sett langrenn, skiskyting og skicross. Samtidig har jeg fulgt med på Finnmarksløpet via internett, oppdatert FB og Twitter, lest flere nettaviser, drukket kaffe og konversert med mor, søster m/mann og deres sønn, svart på et par tekstmeldinger og lest 15 sider i en helt ok bok, Gerhardsens testamente.

Så kommer det en SMS. Er du på ski? Hvordan er føret på Oppdal?
Har jeg aldri fri? Forventes det at det første jeg gjør når jeg har fri er å dra ut i naturen?

En god opplevelse for en landsens gutt som meg

Det virker ofte sånn. Jeg trives innimellom godt i byen. I påsken kan det godt hende jeg drar til Oslo, eller en annen hovedstad. For å oppleve noe annet enn jeg gjør på jobb. Caféer, puber, klubber, butikker og gater med mennesker er noe jeg må ha en dose av innimellom. Hvis ikke er jeg redd jeg blir enda mer sær enn jeg allerede er. Og det er ikke ønskelig vil mine venner hevde.

Innimellom drar jeg imidlertid ut i naturen også på fritiden. Helst alene. For å kunne glede meg over underverket uten å behøve å formidle det til andre. Uten å måtte ta vare på andre enn meg selv. Heve meg høyt over fjellvettregelen om å ikke gå alene. Være meg selv nok.

Og da vil jeg gjøre dette når jeg selv vil, ikke når andre forventer at jeg skal gjøre det.