Friluftsliv, bestefar og kvinner fra Somalia

Jeg har med årene igjen blitt en tilhenger av det enkle, tradisjonelle friluftslivet. Igjen fordi det var slik det begynte. Bestefar festet et snøre med krok på en lang kjepp, og jeg fisket. Han tjærebredde skiene mine og holdt dem over et bål for at tjæren skulle koke seg inn i treet i skisålen. På denne måten fikk jeg kunnskap om en enkel og bærekraftig tilnærming til sport og friluftsliv som har hjulpet meg mange ganger senere, særlig gjennom årene i forsvaret.

Mye av denne kunnskapen er i ferd med å gå tapt. Selv var jeg i en lang periode, preget av mitt samarbeid med amerikanske soldater, blanke magasiner og effektiv markedsføring, veldig opptatt av nyvinninger både på utstyrsfronten og nye aktiviteter. Det var glassfiberski i 1972, karbonstaver i 1975, gore-tex, skibestigningsutstyr, telemarkskjøring med plaststøvler, terrengsykkel, klatring, kiting, rafting, elvepadling, pulsklokker, GPS, skredsøkere, nødpeilesender, app'er til iPhone og Gud vet hva fremover 80-, 90,- og 2000-tallet. Opplevelsene og kunnskapene kom i bakgrunnen. Og noe ble glemt.



Nå er det fremmedord for alle under 50 at grønn voks fungerer glimrende på glisonen på turski. At dvergbjørkriset er ypperlig på bålet i regnvær er magisk for mange. At en plastsekk er en utmerket regnfrakk bryter med alle estetiske regler for hvordan vi skal se ut når vi er på tur.

Og det estetiske overskygger av og til funksjon når vi skal ut. Jeg har hatt med meg jenter fra norske, kristne menigheter som er så tradisjonstro at de bare går med lange skjørt. Men de har fått det til, til og med fått på dem klatresele, fordi viljen til å gjennomføre har vært tilstede. Og så har jeg hatt med meg mange muslimske damer, flest fra Somalia, på tur.

Når du ser dem med hijab og langt skjørt gjør fordommene mine at jeg tenker; disse har ingenting i fjellet å gjøre. Men du verden hvor feil jeg har tatt.


Ved noen anledninger, og av forskjellige årsaker, har elever med seg foreldre på leirskole. En gang kom det en mor fra Somalia. Hun var akkurat slik vi med våre fordommer forestiller oss somaliske damer vi møter i Oslo. Jeg kunne ikke forestille meg at hun skulle være med ut i fjellet. Der tok jeg feil. I dårlig vær troppet damen opp i hijab og skjørt. Det var vind og regn, og vi skulle oppholde oss i området rundt Snøhetta på Dovrefjell. Når vi har pause, tenner vi ofte opp et bål. Derfor har jeg fyrt opp bål utallige ganger i mitt liv, og lykkes som oftest. Men denne dagen måtte jeg gi opp, skylder da oftest på at jeg må ta vare på ungene, sørge for at de tar på seg klær, spiser og drikker. Samt si noen trøstende ord som kanskje ikke oppfattes som trøstende der og da. Faktum denne dagen var at jeg ikke fikk det til, og forlot bålforsøket for å gjøre det som er beskrevet ovenfor.

Etter en kort stund snudde jeg meg mot der hvor bålet skulle vært, og oppdaget til min forbauselse at det brant friskt. Denne somaliske moren, som knapt snakket norsk, hadde tatt mine sørgelige forsøk videre og fått det til.

"Lite hus" eller gapahuk

Lignende var det med noen jenter som var elever, eller egentlig enda mer imponerende. Med elendige skiferdigheter (naturlig nok) ble jentene satt på spesialtrening når de øvrige elevene en dag dro på skitur. Etter en stund ville jentene gå til "lite hus". Lite hus var for dem en gapahuk de hadde vært ved tidligere i uken. En av jentene var litt bedre på ski, og gikk derfor i forveien. Da de andre kom dit hadde hun bålet ferdig oppfyrt. Uten fyrstikker, uten å ha båret med seg ved. Hun hadde samlet ved, funnet en glo i bålrestene fra to dager tidligere, og fått til bålet. Et bål en norsk 14-åring knapt hadde fått til om du hadde satt frem ved, fyrstikker og tennvæske. Gjett om mange var imponert.

Stor forskjell fra denne jenta i hijab til en norsk, cool gutt med for stor bukse, som sitter i snøen og gråter fordi han ikke kan snøre og knytte skoene sine selv...

Jeg lærte meg å lese ved å lese på en vedovn. Der sto det følgende som jeg vil huske til det siste:

Eg grev ned min eld

sent om kveld

Gud gje min eld

alder slokna ut