Jeg prøver etter fattig evne å føre et noenlunde dannet språk. Det innebærer at jeg meget sjelden banner, og i det hele tatt bruker stygge ord. Jeg finner det totalt unødvendig å bruke djevelens navn, guds navn, eller ord som beskriver kjønnsorganer i alle steninger. Både muntlig og skriftlig.
Jeg syns rett og slett dette er en uskikk, og har knapt møtt et menneske som kler å bruke slike ord og uttrykk. Og enkelte av mine venner har nok også opplevd å bli justert på dette området. Språket blir fattigere med slike ord enn uten. Særlig når de brukes altfor ofte. Hvor fattig det kan bli beskriver følgende historie som er helt sann:
På 80-tallet var jeg ved noen tilfeller med som rådgiver i vintertjeneste for de amerikanske spesialstyrkene, eller Special Forces som mange kjenner dem som. Ved ett tilfelle hadde en av soldatene brukket skistaven sin. Han kom bort til meg, holdt opp de sørgelige restene av skistaven, og kom med følgende enkle setning:
This fuckin' fuck is fuckin' fucked!
 |
| Opprinnelsen til skjellsordet mitt |
 |
| To svettlabber |
Men av og til trenger også jeg ord som kan beskrive hvordan jeg ser på andre mennesker rundt meg. Det ordet som jeg har landet på er
SVETTLABB. Dette ordet er det aldri noen som tar som en hedersbetegnelse. Fungerer i alle selskap, og på alle dialekter. Når jeg sier at nå må du få opp farten din svettlabb, er det ingen som ikke forstår at jeg mener alvor. Men jeg fornærmer ingen med religion- eller kjønnssymbolikk. Dessuten kan det brukes i en røff, men kjærlig mannlig sjargong. De to karene til venstre er innimellom verdens beste kollegaer, uten at det forhindrer at de kanskje er blant dem som oftest blir benevnt som svettlabber. Sier jeg til noen at de skal snakke med de to svettlabbene som sitter bortpå der, er ingen i tvil om hvem jeg mener.
Velg ukvemsord med omhu
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar