Finnmarksløpet og damer

Fortsatt sitter jeg og følger med på Finnmarksløpet. Analyserer vær, form til hundene, taktikk og mulige utfall. Følger med på masse internettsider når 10 hundespann ligger i ro på et sjekkpunkt, spent på hvem som tar initiativet videre.  Spennende for meg, men vet at for mange er det omtrent som å se maling tørke. Slik det var med sykling generellt og TdF spesiellt før. Nå er det mange som følger sykkel og lar seg rive med. Mange reiser jo til Frankrike for å være der det skjer når det skjer. Mens slike som meg følger det best på TV og på nett.

Nå når jeg følger Femundløpet, Finnmarksløpet, Giro de Italia, Tour de France og Vuelta Espana tett, bruker jeg altså 11 uker av året på det mange mener er kjedelig idrett der ingenting skjer, Kanskje ikke så rart at jeg er singel/enslig/ensom (stryk det som ikke passer). På den annen side kjenner jeg flere gifte menn som ser fotball omtrent hver dag. Og jeg kan ikke huske sist jeg så en hel kamp. Dette bringer meg dog videre til det jeg har på hjetet. Damene.



Jeg har bare mannlige kollegaer. Men tett sammen med oss jobber det mange damer. Innimellom er jeg også for kortere perioder innom kvinnedominerte arbeidsplasser. Ingen av disse er sure. Hverken mine mannlige kollegaer eller kvinnene jeg treffer i arbeidssammenheng. Men ingen er så blide og sjarmerende som de som konkurrerer i langdistanse hundekjøring. Inger-Marie Haaland, Sigrid Ekran, Trine Kristiansen Lyrek, Kristine Jerijærvi og Nina Skramstad er jenter jeg ikke ante fantes for et par år siden. Via reportasjer i TV har vi i fjor og i år blitt litt kjent med dem. Og for noen solstråler de er hele bunten. Hvorfor er det sånn?

Det er helt klart et krav for å mestre 14 hunder og få disse til å yte maksimalt at du har godt humør. Hunder merker humørsvingninger mye bedre enn oss mennesker.Er det noe annet som kjennetegner dem? Jeg tror det er et par ting de har felles og som bidrar til at de fremstår som særdeles blide og hyggelige.

1. De tilbringer veldig mye tid sammen med dyr. Dyr, og særlig hunder, gjør noe med oss mennesker. Hundene fremkaller følelser hos oss, de får oss til å føle omsorg, og ikke minst tør vi være oss selv fullt og helt sammen med dem.








 2. De har fulgt drømmen. Og forsaket veldig mye for å følge drømmen. Jeg kjenner ikke disse damene personlig, men tviler på at dyre vesker og ny kjøkkeninnredning er det som opptar dem mest. Men de har fulgt sin drøm. Og drømmen har blitt en realitet. Det blir en nok i godt humør av.


Nå har dessverre Nina og Kristine brutt. Men i dette øyeblikk kjører Inger-Marie i tet mot Levajok. Går hun også i år på en smell etter Levajok? Er Sigrid snart frisk igjen og kan yte maks? Kanskje Trine har en lur plan? Spennende blir det, og sure miner er jeg sikker på at det ikke blir hvordan utfallet enn blir fram mot Alta. Og det er fortsatt rundt 250 km å gjøre det på.