Diskusjon med meg selv

Jeg har tatt en vanskelig og høyst diskutabel avgjørelse. Ikke vanskelig for meg personlig, men det er slett ikke bra om mange gjør som meg. På kort sikt. På lengre sikt er det antagelig det eneste riktige. For jeg har bestemt meg for ikke å kjøpe unødvendige ting i 2013. Og om mulig etablere en varig endring av forbruksmønstret.

Som sagt er dette uproblematisk for meg personlig, jeg har nemlig mer enn jeg trenger allerede. Hva skal jeg for eksempel med ei gore-tex jakke til når jeg har fire fra før. Eller nye sko når jeg har både Converse (hatt kontinuerlig siden 1962, ikke samme paret naturligvis,) og Adidas All Stars (hatt et par stort sett siden 1970 når de har vært på markedet) som holder en sesong til. Nye dongribukser trenger jeg neppe, kunne kanskje trengt ei skjorte, men nei. Jeg klarer meg.

En slik herreekvipering finner jeg ikke lenger

Sykkel? Bil? Begge deler, eller skal jeg si alle tre ettersom jeg har to sykler, er gode nok en stund til. Ski? Kunne strengt tatt ønsket meg nye og lette randoski med rocker, men jeg trenger den ekstra treningen vekta på utstyret gir meg, og det er uhyre sjelden jeg opplever snø som rettferdiggjør rocker'n.

Hva med gadgets? Pulsmålere, klokker, GPS, SPOT, skredsøker, kamera, telefon, routere, fjernsyn, you name it, I've got it.

Men når jeg har det jeg trenger, hvorfor er det da vanskelig? En årsak er at folk lurer på hvorfor.
Er jeg en slags fanatisk forbruksmotstander? Neppe om du leser forrige avsnitt.
Er jeg en idealist som skal redde jorda ved å ha en bærekraftig livsstil? Neppe med tanke på sju utenlandsturer med fly og 40000 km med bilkjøring i fjor.
Blakk? I noens øyne er jeg nok det, men de fleste, meg selv inkludert, vil si at jeg har så jeg klarer meg.
Tenker fremover og på pensjonen? Nei, selv om det ifølge avisene er noe jeg burde gjøre.
Problemer med å finne herreekviperinger som har klær til deg? Det har jeg, men slik har det vært i 30 år.
Passer ikke konfeksjon lenger? Tvert om, jeg bruker fortsatt klær innkjøpt på 80-tallet.
Påvirket av vestkantfruer som er lei av å levere klær med alle merkelapper på til Fre-Tex? Hm, tror ikke det, men har registrert at enkelte av disse finner glede i å gjøre det samme som meg.

Flere enn meg som har for mye slikt?

Hvorfor er det ikke bra om mange gjør som meg? Da vil det bli en kraftig nedgang i økonomien. Folk i hopetall vil miste jobben, og vil måtte gjøre som meg uten å ville det. Klarer ikke helt å forstå dette med økonomi; økonomer og politikere oppfordrer oss til å spare, men er livredd at vi skal spare for mye.

Klarer ikke selv å forklare hvorfor jeg gjør det, men det er vel lov å gjøre ting bare fordi?