Singel-kø og ergrelser knyttet til denne

Det er mye blå himmel denne påsken. Ihvertfall i sør for Trondheim. Og vi kappes om å presentere den blåeste hmmelen som sammen med litt familie, litt venner, litt kvikklunsj, litt alkohol og litt reise bort, gir inntrykk av at vi alle her sør har hatt en aldeles fantastisk påske.

Blå himmel over Oppdal

Men det blir aldri helt perfekt, det er alltid noe å ergre seg over. Noe som skygger for alt med unntak av  den blå himmelen. F.eks kø. Jeg har allerede tidlig i påskeferien klaget på kassa-kø, og bil-kø slipper jeg heldigvis. Utested-kø har jeg vokst fra, det er lenge siden jeg ble sendt inn gjennom vinduet for å passere køen. Og lenge siden jeg kjente noen som kjente noen som gjorde at jeg sto i VIP-køen utenfor de mest populære utestedene. Vet faktisk ikke om slikt som VIP-kø eksisterer nå lenger. Håper ikke det, for nå kjenner jeg ingen som kjenner noen lenger. Noen er nok heller ikke lenger for VIP å regne, kanskje dagens dørvakter faktisk aldri har hørt om denne noen som var mitt Carte blanche for en mannsalder siden.

Heiskø er dog fortsatt en arena noen behersker mens andre er totalt ute av stand til å avansere i køen. De beste sklir ubemerket fremover i køen uten at de rundt legger merke til det. Det vil si de avanserer så lite hver gang det går fremover at ingen tør reagere fordi det kan være utilsiktet at skiene kom fem centimeter lenger frem enn dine i denne bevegelsen. Dessuten passer de gjerne på å være fordypet i en samtale med noen akkurat når køen beveger seg. Men de avanserer fem centimeter mer hver gang, og da er det bare 20 stoler eller kroker før de er en meter foran deg. Og da er det for sent.

Heiskø, men ledige seter

De større skistedene med stolheiser har imidlertid løst dette elegant for slike som meg ved å opprette en egen singel-kø. Da kan du bare kjøre forbi køen og bli vist på plass på ledige seter i heisen. Fungerer helt fantastisk.

Men alle løsninger som fungerer kan også utnyttes. Av folk som stort sett mener livet består av å ta flest mulig snarveier og lettvinte løsninger. Som i dag da jeg ble anvist inn på en fireseter sammen med en dame i passende alder, hvilket vil si halvparten av min egen alder pluss eller minus fem år. Jeg konverserte dannet med damen, men damen fant nok at samtalen allikevel etterhvert ble en smule klam. For helt uoppfordret kunne hun fortelle at mannen hennes satt i fireseteren foran oss, og at det var han som hadde kommet med forslaget om å ta singel-køen.

Gifte par som kjører på ski sammen tar ikke singel-køen, gjør de vel?