Den store styrkeprøven, en dag i kø for meg.

Jeg kjører som support for en gjeng glade amatører under sykkelrittet mellom Trondheim og Oslo. Noen ganger i teknisk bil med ansvar for reservehjul og deler forøvrig som måtte bryte sammen på en slik tur. Men i morgen skal jeg ha en friere rolle og sitte i en av de andre følgebilene. Der skal jeg regne tider, utarbeide prognoser og gjøre det som må til ellers for at karene og en dame skal komme seg til Oslo.

I forrige årtusen syklet jeg litt selv, og fullførte både på tandem og vanlig sykkel. Nå er jeg for lat, eller for gammel, eller for feit, eller har for dårlig tid, eller for dårlig utstyr, eller alt dette. Men jeg syns det er moro å bruke ei helg for året på dette. Den forbrødringen og enigheten og samarbeidet som vi viser der gjør at jeg får igjen troen på samarbeid for å nå felles mål.

Her deltar folk fra forskjellige yrker, i litt forskjellig alder, fra litt forskjellige steder i landet, og med alle meninger om viktige spørsmål. Her hilser jeg og ler sammen med pelsdyroppdretteren. Og med rovdyrmotstanderen. Og med han som nekter for at klimaendringene er menneskeskapte. Og alle i gruppen som stemmer Senterpartiet smiler og ler når de ser meg. Vi enes med det ene mål; Å få flest mulig til Oslo på kortest mulig tid.

Men også her møter jeg dem jeg forakter og ikke kan tolerere. For det blir mye kø. Og kødynamikk interesserer meg, og ikke minst; irriterer meg. Og så møter jeg noen sure damer. Som også irriterer meg mer enn det meste annet.

I dag var jeg på kurs for følgebil-mannskaper. Dette ble ledet av en politimann. Jeg ser at denne politimannen er kjekk, slik damer kan se at Angelina Jolie er flott. Denne politimannen serverte en leksjon helt på det jevne. Saklig og rettet mot det vi skal gjøre, men uten de store pedagogiske utskjeielsene. Ikke bedre enn tidligere år, men heller ikke verre.
Men etter leksjonen, der jeg som den kunnskapstørste, men svakt svaksynte og lett tunghørte mann jeg er, satt fremst møtte jeg på tur ut og bakover i lokalet, to damer i overmoden alder på full fart fremover. De gikk rett bort til den kjekke politimannen og fortalte ham at dette var det beste kurset de hadde vært på. Typisk overmodne damer sier jeg da. Ingen av oss distingverte menn ville noensinne finne på å si noe sånt til f.eks Angelina Jolie. Selv ville jeg kanskje fortalt henne at hun var enda mer strålende vakker enn jeg hadde trodd.

Seriøst på følgebil-kurs.

Så havnet jeg omtrent sist i køen for å få nummerlapper og lignende for registrering av følgebilen. Bak ei fra Helgeland med rompe som sikkert var kjempegod å sitte på. Ihvertfall så det ut som hun stort sett hadde gjort akkurat det. Ettersom jeg har arbeidet på arbeidsplasser med overvekt av damer, og derved vet hvordan damer omtaler menn seg imellom, kan jeg trygt skrive dette. Jeg er ikke noe dårlig menneske eller mann eller mannssjåvinist av den grunn. Denne damen med stor rumpe, kommunefarget hår, ustellt ytre, stram sykkeltrøye, skjærende stemme og ufikse briller sprang mellom køene, for det var fler, og dirigerte sine tropper. Hver gang kom hun tilbake og presset seg med største selvfølgelighet inn foran meg.

Men i dag var jeg i godt humør og lot det passere. Kanskje skyldes mitt gode humør at jeg i år antagelig får kvinnelig sjåfør. Og da er det en av disse pene, hyggelige, flinke, veltrente, smarte damene fra Oppdal jeg snakker om. Hadde det ikke vært for det hadde jeg antagelig pirket borti damen foran meg og kanskje sitert en kamerat (trønder som dere ser på språket) som da han så en stor rumpe utbrøt:

Viss allt derre verske, må de vårrå hæmningslaust godt å skit!