Jeg foretrekker Hells Angels fremfor enkelte andre

Nordmenn er vel omtrent verdensledende når det gjelder å være med i frivillige organisasjoner. Idrettslag, sangkor, sanitetsforeninger, bilklubber, hundeklubber, frimerkesamlerklubber, politiske partier, ja det finnes vel knapt en hobby eller interesse som ikke har en klubb eller organisasjon. Svært få av oss er ikke med i en eller annen slik klubb eller forening. Og disse er stort sett demokratisk organisert slik at alle kan være med, og alle kan øve innflytelse. Mange av disse har gitt medlemmene verdifull erfaring de kan bruke i arbeid og i større organisasjoner, for ikke å snakke om i politikken både lokalt og sentralt.

Eksempel på åpent og inkluderende miljø

I tillegg er over 100 tusen nordmenn medlemmer i mer lukkede klubber. Slike som det ikke er bare å melde seg inn i for alle som har lyst. Og disse klubbene liker ikke jeg.

Nå vil kanskje noen si at det er bare fordi jeg aldri har vært invitert til å bli med. Det må de bare hevde, og det hjelper nok lite at jeg kan forsikre om at så ikke er tilfelle.

De jeg snakker om er slike som Frimurerlogen, Lions, JCI, Odd Fellow, Hells Angels, Rotary og andre i samme kategori. Det er flere, men jeg nevner disse fordi jeg har venner i alle disse, noen er sågar med i flere. Felles for dem er at jeg ikke bare kan melde meg inn. Det stilles krav til de som skal bli medlemmer, og de må anbefales av allerede medlemmer.

Disse vennene mine i disse organisasjonene skifter ofte personlighet når de er i møte, tjeneste eller på annen måte representerer foreningen. Det vil si Hells Angels er redelige i så måte. Jeg har en venn og en bekjent i Hells Angels, begge vedkjenner seg meg fullt ut også når de er sammen med andre fra klubben. De er rett å slett de samme hyggelige karene som de ellers er. En gang jeg traff på flere fra Hells Angels på en større parkeringsplass, fikk jeg muntre tilrop av typen; -Hei Arne, hvordan står det til?

Hyggelige karer

Slik er det ikke hos de andre. Ved en anledning var jeg innleid som foredragsholder i en Lions-forening, Lions som muligens er den mest folkelige av disse. Jeg ankom i god tid, sjekket det tekniske utstyret med prosjektør, og satte meg ned med en kopp kaffe. Da en av mine venner i klubben kom, fikk jeg spørsmål om hva i h.... jeg gjorde der. Underforstått var jeg ikke velkommen. Og slike eksempler har jeg også med både frimurere, Odd Fellows og rotarianere.

Hva kreves så for å komme innenfor i disse miljøene? Svært mange av dem krever at du tror på Gud, har et ordnet liv, har god økonomi, har en viss etikk og blir anbefalt av andre og i tillegg er mann. Jada, jeg vet det er noe som heter Rebekka-losjer, og at Lions godtar kvinner som medlemmer og at det er andre unntak. Men sånn rent generellt er det vanskelig å bli medlem for en kvinnelig muslimsk stripper med inkassokrav. Og vanskelig for en lurvete, gammel tidligere punk-rocker som har vært på Blaze. Slik som meg. Men det plager meg ikke at jeg ikke kan bli medlem. Dog må sies at enkelte av dem jeg kjenner på innsiden er mer lurvete og tvilsomme enn meg.

Hvorfor er folk med i slike? Mange av disse foreningene har et skinn av veldedighet. Frimurerene gir for eksempel hvert år en gave på en million til et godt formål. En million er jo hele 50 kr pr frimurer. Samme sum som jeg betaler for bladet =Oslo, som jeg kjøper flere ganger i året.

Flere av dem har i statuttene at alle innsamlede midler skal brukes humanitært, mens all drift skal taes av en høy medlemskontigent. Vel og bra, men jeg vet også at enkelte som kommer inn i miljøene reagerer på at et lite fåtall drar nytte av utstrakt representasjon og andre fordeler. Mens grasrota må samle inn penger og betale kontingent.

Ikke Ku Klux Klan, men frimurer

Dessuten skal medlemmene utvikle seg selv og leve opp til en viss standard. Dette gjennom ritualer, gjerne hemmelige, som får en konfirmasjon eller annen kirkelig handling til å virke puslete. Tviler på at verdien av disse ritualene på det personlige plan er særlig større enn virkningen av at du ble båret til dåpen som barn en gang i tiden.

Ikke bra

Nei, jeg får kalle en spade en spade, og jeg er overbevist om at alle jeg kjenner som er med i disse klubbene, er opptatt av statusen det av en eller annen grunn gir. Og er litt pompøse. Og nettverket du blir en del av. Det er nok mer hjelp i å oppsøke lokale frimurere om du får problem et sted i verden, enn å oppsøke det lokale idrettslaget. Og nedenstående er klippet fra informasjonssidene til Den Norske Frimurerorden, og forteller ganske klart at en trengende frimurer er mer trengende enn et trengende medlem av idrettslaget.
Formålet med etableringen av Frimurerhjemmene var å skaffe frimurere og deres enker gratis eller rimelige boliger. Som følge av samfunnsutviklingen, er behovet for å sikre trengende frimurere og deres enker vesentlig redusert, og boligene kan også tildeles andre frimurere. Trengende frimurere ivaretas nå også gjennom andre velferdstiltak i Ordenen.

For å møte denne samfunnsutviklingen er statuttene endret ved beslutning av Ordenens Stormester i Det Høye Råd den 2. desember 2004.

Ikke akkurat klubbhuset til idrettslaget

Hvorfor er jeg sånn motstander av disse klubbene? To prosent av Norges befolkning er med, mange av disse er vel etablerte i posisjoner som gir makt og innflytelse. Det utgjør etter mitt syn en fare for demokratiet.
Dessuten bryter disse klubbene med tanken om at vi alle er like mye verd. Som er grunnfestet i meg. Derfor syns jeg det er like hyggelig å snakke med en selger av =OSLO som å snakke med en frimurer. Kanskje hyggeligere. For selgeren er seg selv. Mens frimureren. rotarianeren, losje-broren eller hva de nå kaller seg, er en person sammen med meg og en annen sammen med sine i brorskapet. Da fristes jeg til å sitere Ibsen og Brand:

Vær ikke ett i dag, i går,

og noe annet om et år.

Det som du er, vær fullt og helt,

og ikke stykkevis og delt.

Hells Angels kan jeg nesten godta. For de er seg selv, og er nesten det de utgir seg for. Et hyggelig brorskap som stiller opp for hverandre på tvers av samfunnets konvensjoner. Så medlemsskap der vil bli vurdert seriøst om jeg skulle bli anbefalt. Noe jeg tviler på at jeg blir.

For jeg kjører ikke motorsykkel.