Når hadde du sist bruk for en bøkker?

De fleste av oss har vel aldri hatt bruk for denne yrkesgruppen. Og det er helt tilfeldig at jeg vet hva en bøkker er. Kanskje har noen av dere aldri tilfeldigvis blitt oppmerksom på disse håndverkerne?

Vakkert håndverk som vi ikke lenger har så mye bruk for

En bøkker er en som lager og reparerer tretønner. Fra i middelalderen var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tretønner av forskjellig slag, og bøkkeren var en stor yrkesgruppe. I takt med tidens endringer ble det mindre bruk for bøkkere, og i dag er det vel nærmest bare i museal sammenheng at det er behov for folk med kunnskap i bøkker-faget.

Verden endrer seg, ikke alltid til det bedre, men likefullt endrer den seg. Halvparten av de yrkene som er vanlig i dag, var helt ukjente for bare 20 år siden. Og mye vi drev med på 80-tallet er helt utdatert i dag. Behovene endrer seg, og vi må vise omstillingsevne.

Derfor er jeg i dag motstander av pelsdyrhold i bur, og for en politikk som tar vare på rovdyr ute i naturen. Synspunkter som gjør at jeg aldri kan gå på en fest på lokalet om slike fortsatt fantes, uten i beste fall å få juling.

Triste dyr, som helt unødig lever i bur.

Pelsdyrhold er etter mitt syn en totalt unødvendig næring som burde vært avviklet. Dyr kan sikkert lide like mye i andre husdyrnæringer, men da som et ledd i produksjon av mat. Som vi trenger, og som det er viktig å opprettholde egen produksjon av. Vi har ingen garanti for at vi i fremtiden kan kjøpe all mat fra utlandet, uannsett hvor mye penger vi har. Derfor bør det stilles omstillingsmidler til disposisjon for næringa, og gjøre det attraktivt for dem i næringa å avvikle. Det var vanskelig for bøkkeren som ble overflødig i sin tid, det vil det nok også bli for en del pelsdyroppdrettere. Men verden fortsetter, og andre muligheter vil dukke opp.

Rovdyr er i media denne våren. Det sees ulv og bjørn overalt i landet vårt. Og takk for det. Møtet med store rovdyr er noe av det som gjør sterkest inntrykk av de opplevelsene jeg har i naturen.De er også viktige for å oppretholde balansen i naturen. Og denne balansen er en del av arven vi skal gi videre til senere generasjoner.

Hva så med saueholdet? Det kan ikke drives slik som i dag. Det er ingen selfølge at vi skal slippe degenererte husdyr på utmarksbeite. Husdyr med lavt flokk-, flukt- og forsvarsinstinkt. Eller husdyr som om de legger seg på feil måte ikke klarer å reise seg igjen.

Vi spiser i gjennomsnitt 2,1 kg sauekjøtt hver i året. Prisen kan derfor lett økes med 100 kr pr kg uten at folk flest vil få store problemer. Denne økte fortjenesten må gå til sauebonden som da får økonomisk grunnlag for å bruke andre saueraser, gjete dyrene, og der det ligger til rette for det, sette opp gjerde mot rovdyrene.

Kanskje egner slik sau seg bedre enn de mer vanlige rasene?

Mattilsynet må få økt myndighet til å pålegge saueholderne å utføre nødvendige tiltak. Vi har ikke tid,sier mange. Vel, det er ikke noen selvfølgelighet at sauehold skal være mindre arbeidskrevende enn annet dyrehold. Med økt pris for kjøttet følger også økte utgifter. Hvert lam levert til slakt, vil jo med mitt forslag gi ca 2000 kr ekstra. Leverer du 100 lam, som er et lite hobbysauebruk, får du 200 000 ekstra å drive dyrevelferd for. Det tror jeg du unngår store tap for.

Men skal vi få til dette må vi huske bøkkeren. Og typografen, som også ble overflødig for ikke lenge siden. Omstilling og tanke for kommende generasjoner er nøkkelord.