Ingen vet om Harry er død...

Ingen vet om Harry er død er en lett omskriving av CC Cowboys sin gamle hit "Harry", men det er også en passende måte beskrive følelsen mange av oss har hatt i de to årene som er gått siden Jo Nesbø sist gav en bok i serien om Harry Hole. Hele tiden har jeg trodd at Nesbø ville komme med flere bøker etter "Gjenferd", men jeg har ikke hatt mulighet til å forestille meg hvordan han kunne få Harry til å overleve slutten på denne. Men i morgen får jeg svaret, og jeg går inn i en ambivalent helg. Ambivalent fordi jeg på den ene siden er veldig glad i forfatterskapet til Jo Nesbø, på den andre siden er jeg så smålig at jeg ikke helt klarer å like slike som Jo Nesbø. Slike som har suksess uansett hva de begynner med. På den tredje siden er Jo Nesbø umulig for meg å mislike.

En likandes kar

Jo Nesbø kunne om korsbåndene ikke hadde røket vært Norges beste fotballspiller. Han vant NM-junior med Molde i 1978, der han scoret seiersmålet og fikk tittelen som banens beste spiller.

Han var en lovende skihopper og kunne sikkert lyktes der også.


Han er siviløkonom og arbeidet en stund som aksjemegler. Et yrke der han kanskje kunne tjent like godt som han gjør som suksessforfatter. Men det har aldri virket som om penger er noen drivkraft for ham.



Han hadde stor suksess som frontfigur i bandet Di Derre. Ikke verdens beste gitarist og sanger, men tekstene er fabelaktig treffende for hans og min generasjon. Og dessuten er både melodiene og tekstene egnet for allsang, både som rølp og mer stillferdig.

Når han gav ut sin første bok, Flaggermusmannen, ventet nok ingen at det skulle ta av slik det har gjort. Men det ble priser og stort salgsvolum. Og vi som tidlig ble fenget av ham, fikk jevn påfyll og nå kommer altså den tiende i morgen.

Slik har en tegner tenkt seg at Harry Hole ser ut.

Plutselig fant Jo Nesbø ut at han ville skrive barnebok. Den kjøpte jeg og leste tidlig rett å slett i håp om at Jo Nesbø hadde gitt seg ut på noe han ikke behersket. Men neida, kjempesuksess og raskt inn blant bøkene som blir lest høyt på skolen for å fremme leselyst.

Prompepulver fenget både barn og voksne. Genialt!

Når skal denne mannen misse? Ingen skandaler, ingen meningsytringer som kan støte noen, ingen vaner utover de helt hverdagslige. Enkelte suksessforfattere drikker, andre bruker narkotika, en kjører Ferrari, noen uttaler seg som rikssynsere, en gifter seg kongelig og noen stiller i reality-serier på tv. Men ikke Jo Nesbø. Han rusler rundt i alminnelige klær blant alminnelig folk og spiser middag på IKEA.

Onde tunger prøvde seg da han gjennom en stiftelse brukte sine penger på leseopplæring i den tredje verden. De mente han drev skatteplanlegging. Og det gjorde han naturligvis, men ikke til egen vinning, og den saken ble raskt en ikke-sak.

Helgens planer

Men jeg er altså smålig og klarer ikke helt å godta at det finnes så talentfulle, flinke og samtidig alminnelige mennesker som Jo Nesbø. Jeg ønsker det beste for alle mennesker, men et eller annet sted i meg er det noe som vil at alle også skal være litt mislykket. På et eller annet felt. For at andres ulykke ikke er å forakte ligger i meg. Som hos mange andre.

Hvordan skal jeg klare å bli mindre smålig og mere raus? En ting er sikkert; i helga bryr jeg meg ikke om været; jeg skal lese "Politi". Og beundre fantasien og talentet til Jo Nesbø.