Hvordan skal jeg lære meg å bruke ordet deilig?

Det er så mye jeg ikke liker, og jeg unngår det jeg ikke liker så godt jeg kan.

De som har fulgt meg vet at jeg unngår å banne. Jeg syns ikke banning og skjellsord beriker språket noe særlig. Samtidig forhindrer min motforestilling mot skjellsord meg fra å uttrykke meg med all den rikdom på følelser og stemninger som banning og skjellsord unektlig kan gi mulighet til. Så av og til glipper det for meg også.

Videre vet mange at jeg ikke bruker ordene "bortoverski" om turski, og "trikkeskinner" om gode skispor. Dog er disse ordene så grunnfestet hos enkelte at jeg ved et par tilfeller har tatt dem i bruk, ikke fem ganger, men kanskje to.

Men ett ord har jeg ennå ikke funnet det nødvendig, eller passende, å bruke. Kanskje er jeg rett og slett for dårlig i norsk til å bruke ordene i språket vårt for å variere og nyansere? Men enkelte ord henger igjen som ubrukelig for meg.

Det ordet jeg aldri har funnet noen fornuftig bruk for er deilig. DEILIG! Hva i himmelens navn er slik at jeg må bruke adjektivet deilig? Jeg vet ikke om noe som er deilig. Eller noen for den del.

Men det er et ord jeg absolutt skulle lært meg å bruke. For det er veldig anvendelig ser jeg. Jeg googlet DEILIG, ba om bilder, og hva fikk jeg?

 Med andre ord, hva har Linni Meister, Erna Solberg, Vibeke Skofterud og rakfisk til felles?
Jo, de er alle deilige.

Et så anvendelig ord må jeg lære meg å bruke! Jeg bruker forresten ordet hver jul, da synger jeg Deilig er jorden...