Livet er livsfarlig, men jeg klandrer ingen for det

Tilfeldigheter er en vesentlig del av livet. Hver dag sørger tilfeldighetene for liv og død, i tillegg til alle andre mulige forhold i livet. I den senere tid har det vært tre ulykker i trafikken der rene tilfeldigheter fikk tragiske utfall. Fryktelig, men i de tilfellene det er naturens tilfeldigheter som skaper ulykken er ingen å laste. Selv om det nærmest har blitt obligatorisk i mange kretser å plassere skyld. Og det er oftest Jens som får skylden.

I dag gjorde igjen tilfeldighetene at jeg fortsatt er i live. Det hadde gått steinsprang i Drivdalen. For andre gang i år var det jeg som ringte inn og varslet.

Hadde ikke jeg slumret i dag tidlig kunne jeg blitt truffet av en stein på to tonn. Hadde ikke dieselprisen på YX vært såpass nedsatt at jeg fyllte selv om jeg strengt tatt ikke trengte det, kunne det samme skjedd. Hadde jeg ikke blitt liggende bak et saktegående kjøretøy på Driva, kunne steinen truffet meg. Og om jeg hadde vært av dem som alltid kjører litt for fort, hadde jeg kanskje ikke fått sjansen til å skrive dette innlegget.

Vakkert, men farlig. Særlig om vinteren, men ikke verre enn at jeg kan leve med det.

Få kjører oftere gjennom Drivdalen og over Dovrefjell enn meg. Stort sett kjører jeg 80 km i timen. 90 over Drivstuggu. Men forbi stedet der det begge gangene har rast eller gått steinsprang, kjører jeg 80, eller i overkant av 22 m i sekundet. Bilen min er i underkant av 5 m lang. Steinen som lå i veibanen i dag var ca en meter i diameter. Altså må tilfeldighetene gjøre at jeg og en stein er på samme sted samme 0,22 sek. Jeg passerer stedet omtrent 200 ganger i året. Det er 31 536 000 sek i ett år. Statistisk sett kan jeg med samme frekvens som nå, kjøre over fjellet i 8 millioner år mellom hver gang jeg blir truffet av en stein. Det rekker jeg ikke. Og den risikoen syns jeg ingen skal klandres for.

Derfor regner jeg det som trygt å kjøre gjennom Drivdalen i forhold til steinsprang og ras. Andre ting vil med større sannsynlighet hende meg.

Men jeg har allikevel et lite skråblikk opp lia i tillegg til fremover veien når jeg kjører der.