Jeg kan nå trygt si at forventningene var høyere enn det jeg opplevde. Kritikerne jublet over boken, og hevdet det var den beste han hadde skrevet. Der er jeg sterkt uenig, og vil påstå at om dette hadde vært debuten, ville suksessen aldri blitt som den ble. "Flaggermusmannen" var en bedre bok.
Men "Politi" er en god bok, bedre enn de fleste.
Men jeg savner er hel del. Jeg skal ikke røpe handlingen, men syns løsningen på at Harry Hole fortsatt er i live, er altfor svak og fantasiløs. Og det var den oppstandelsen fra de døde jeg var mest spent på.
Bruken av "cliff-hangers", der slutten på et kapittel gjør at du bare må fortsette, er overdrevet. Det er flere steder brukt helt kunstige slike, der avslutningen av et kapittel tyder på at det oppstår dramatikk ender i helt hverdagslige situasjoner.
Videre har Jo Nesbø flere ganger fått skryt for sitt knappe og direkte språk. Det gjelder ikke denne boken, noe følgende fra boken illustrerer:
De sto foran det nedlagte sagbruket hvor rødmalingen flasset av, og samtlige ruter i de små vinduene var knust. Det visne gresset lå som nazilugg på bakken, kjemmet i den retningen vannet hadde rent i går natt. I skyggene lå grå flekker av vasstrukken snø. En for tidlig hjemvendt trekkfugl sang optimistisk og dødsdømt, og elva klukklo fornøyd.
Dette er jo en sann oppramsing av klisjeer og metaforer. Jo Nesbø, du kan så mye bedre!
Men takk allikevel, det er godt å se at ikke alt du gjør er sånn at jeg selv skulle ønske jeg kunne tilsvarende Jo!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar