søndag 2. juni 2013

Venstre. Et parti jeg kunne stemt på, men aldri stemt på. Ennå.

Venstre er Norges eldste parti. Stiftet i 1884 tuftet på en opposisjonsbevegelse mot de høyere embetsmenn som den gangen i praksis styrte Norge. De fikk innført parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen og ikke minst almenn stemmerett. (Noe partiet Høyre var sterkt i mot)


Slik sett har Venstre stått for noen av de viktigste reformer i vår tid. Bare Arbeiderpartiet kan skilte med noe i nærheten av denne merittlista, og slik sett er partiet  klart et godt valg hvis en ser det i et historisk perspektiv. De har vist gjennomføringsevne i de periodene de satt i regjering for over 100 år siden. Og det skal man ikke kimse av, de vekslet den gangen med Høyre om regjeringsmakten, og Høyre utrettet svært lite i sine perioder. Mens altså Venstre innførte de tidligere nevnte ordninger som er grunnsteiner i vårt moderne demokrati.

Partiet har sosialliberalismen som ideplogi. Dette betyr at enkeltmennesket i størst mulig grad skal få ta egne valg, mens de som av en eller annen grunn ikke er i stand til å ta valg til beste for seg selv skal hjelpes av samfinnet. Gode tanker, som jeg godt kan være enig i.

Partiet er det mest progressive miljøpartiet på borgerlig side, og har helt siden før 2.verdenskrig profilert seg på dette. De går for eksempel inn for varig vern av havområdene utenfor Lofoten.  Det som slår meg er at partiet vil måtte svelge mange kameler på dette feltet om de skal sitte i en regjering med de andre borgerlige partiene. Og jeg er redd at en stemme på Venstre ikke blir en stemme for bærekraftig miljøpolitikk.

Partiprogrammet deres er det mest grundige, akademiske og tungleste av alle programmer foran høstens valg. Da jeg var guttunge på skolen lærte jeg at Venstre var partiet for lærere, folk i frie yrker som advokater, regnskapsfolk og journalister. Samt for småbedrifter og hobbybønder. Og prester som var i stand til å skille politikk fra religion. Er det en levning fra den gangen at en enkel sjel som meg ikke har evner og tiltak nok til å studere programmet i detalj. Nettopp derfor har det også tatt tid å vurdere dem.


Mange av Venstres standpunkter er kontroversielle i det øvrige politiske Norge. De er for fri fildeling, for at tunge misbrukere kan få heroin på resept, og er veldig liberale i forhold til seksualitet, religion og den enkeltes valg forøvrig.

De har dessuten en passus om enslige husholdningers situasjon, der de blant annet vil se på en differensiering av en del avgifter som er like uannsett størrelse på en husholdning.

Skole og utdanning er viktig i årets valgkamp. Og Venstre prøver å gå høyt ut her. Jeg mistenker partiet for å sikte seg inn mot en ministerpost i Kunnskapsdepartementet. Vel og bra, men som leirskolelærer er jeg skuffet over at leirskole ikke er nevnt med et eneste ord i programmet som tross alt er på 103 tettskrevne og kjedelige sider. Elleve av disse sidene omhandler skole og utdanning. Men ingenting om leirskole altså.

Jeg er i tvil. Venstre er et aktuellt parti å stemme på for meg. Jeg er enig i store deler av programmet. De har vist gjennomføringsevne tidligere.


Men de har også vist at de er mottagelige for politikere som mest av alt er høye på seg selv. Som Lars Sponheim. En av de store meg, meg, meg-politikerne på 90-tallet. Sammen med Kjell Magne Bondevik (Krf) kanskje den verste. Som bare brukte politikken for å tilfredstille egne ambisjoner.


Gi meg en ny Johan Sverdrup. Som kan endre politikken i den retning Venstre står for. Grønnere enn SV og SP tilsammen. For oss godt voksne i dag vil det medføre smertelige endringer. Men for fremtidens mennesker vil de endringer være riktige. Og de vil takke oss, slik vi i dag takker Johan Sverdrup.

Men av en eller annen grunn bekymrer de fleste seg i dag ikke for fremtidige generasjoner. Vi er like bekymringsløse for fremtiden som tidligere tiders mennesker var i kulturer som gikk til grunne. Er rart dette at ren egoisme og nytelsessyke er det siste mennesker henfaller til før kulturen går over ende.


Ingen vil i fremtiden takke oss slik vi lever i dag, eller meg som tror jeg vet noe for den del. Men kanskje, og bare kanskje vil jeg stemme Venstre for å gjøre en liten forskjell.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar