Penger, finans, kapital eller økonomi?

Som jeg tidligere har vært inne på, dess eldre jeg blir jo mer finner jeg ut at jeg ikke forstår meg på.

Og penger er definitivt en av disse tingene som er vanskelig å skjønne helt. I sin enkleste form er det veldig enkelt. En kamerat av meg tok en praktisk rettet utdannelse og mente at de der la alt for mye vekt på økonomi. For økonomi hevdet han var såre enkelt, har du penger kan gå i butikken, og har du ikke penger har du ingenting der å gjøre.
Dessuten lærte jeg av min bestefar at det ikke var spørsmålet om hvor mye du tjente som avgjorde om du hadde god eller dårlig økonomi, det var hvor mye du brukte.
Begge disse påstandene er enkle og forståelige for de fleste av oss.

Da vi gikk fra naturalhusholdning til pengehusholdning var det soldatene som først fikk betalt med penger. Soldat betyr rett og slett den som mottar penger. Deretter fulgte de prostituerte. Det sier seg selv at det var upraktisk å betale disse yrkesutøverne med poteter.
Siden har penger blitt måten å betale for det meste i livet. Verdien var tidligere ofte knyttet til noe av kjent verdi, som oftest gull. Nå er verdien av penger knyttet til forventning om hva du kan få for dem.

Men utover dette kompliseres det betydelig. Det er ikke for ingenting at enkelte benevnes som finansakrobater. Bare tenk på alle som driver med aksjer, obligasjoner og fond for begge disse. Og disse tingene er ikke for amatører. På det glade 80-tallet ble jeg lurt til å kjøpe aksjer, de sikreste som fantes, bankaksjer. 20 tusen ble investert med forventning om litt bedre avkastning enn om de hadde stått som bankinnskudd. Vel, det gikk som det gikk. DNC, som da var landets største bank, gikk over ende som følge av frislippet på kredittmarkedet. Myndighetene grep inn og sikret innskuddene, men aksjekapitalen gikk tapt. Mine 20 tusen var redusert til null, banken gjenoppsto med annet navn uten å stenge en eneste dag. Siden har jeg ikke satt en krone i noen aksjer. Men jeg tror jeg forstår hvordan det virker.

Slike papirer for 20 tusen ble plutselig null verdt.

Hvis jeg har en forretningsidé, men mangler kapital, får jeg med meg andre til å skyte inn penger i form av andeler i bedriften. Går butikken bra, øker aksjene i verdi. Går det dårlig reduseres verdien. Så kan andre kjøpe disse aksjene i bedriften min til den prisen de er villig til å betale og selger er villig til å selge for. Trenger jeg ny kapital sørger jeg for en nytegning av aksjer slik at det blir flere andeler i bedriften min. For å beholde kontrollen selv må jeg eie, eller kontrollere, minst halvparten selv.
Og her er det mange kreative måter å trikse på. Lar jeg det sive ut som et rykte at dette ikke går helt bra, kan jeg få kjøpt aksjene billig. Er jeg skikkelig overbevisende om at dette går så det suser, kan jeg selge aksjer jeg ikke trenger til høyere pris enn reell verdi.
Dette er aksjer på det enkleste plan, knapt nok dekkende som lærestoff i ungdomsskolen. Men tenk da hvor kreativt dette kan trikses med når økonomer og jurister får lov til å hjelpe deg. Til en høy pris pr time naturligvis.

Slikt må du forstå for å tjene penger på penger

Konklusjonen min er at aksjemarkedet ikke egner seg for oss amatører, og heller ikke for en bankansatt i en liten filial. Disse har jo økt lønna si mer enn andre fordi de handler med penger. Uten risiko for dem selv. Derfor tror jeg bankansatte er mindre å stole på enn bruktbilselgere. For bruktbil er lettere å forstå enn penger.

Her kan du lese at de som flytter penger tjener mer enn de som produserer.

Hvis du ikke tør sette pengene dine i aksjer har det innimellom vært rådet til å sette dem i obligasjoner. En obligasjon er et papir som viser at du har lånt ut penger til en liten del av et stort lån. En statsobligasjon er en del av et lån til et land. Neppe sikkert i disse tider, se bare på Hellas og Kypros.
Og se på alle nordmenn og norske kommuner som har tapt pengene på strukturerte spareprodukter, de kjøpte rett og slett obligasjoner amerikanske boliglån. Som knapt var sikret i det hele tatt. Fordi lovgivningen der borte var slik at om du fikk problemer med å betjene lånet, var det bare å levere husnøkkelen til banken og du var kvitt problemet. Strukturerte spareprodukter.... Lettere å selge en spade hvis du kaller det en gravemaskin enn om du kaller det det er, en spade.
Tenk litt på obligasjoner, tenk hva et selskap med komplisert struktur kan gjøre. Ved hjelp av holdingselskaper, eiendomsselskaper og driftsselskaper spredd utover i mange land, inkludert selskaper som bare er en postboks på en liten øy, kan de faktisk kjøpe sin egen gjeld til redusert pris. Tenk å låne en milliard, sørge for at folk selger obligasjonene på lånet til deg for halv pris i redsel for å tape alt, for deretter å heve de 500 millionene som du da har fått. Slikt blir det penger av!

Roboter ser ut til å ta jobben til meglerne. Jeg gråter ikke av den grunn

Men igjen, dette klarer ikke vi enkle lønnsmottagere å få til. Å bygge seg hus, for deretter å halvere boliglånet ved å opptre som finansakrobat, er ikke mulig. Det er ikke nok penger i omløp til å betale dem som skal gjøre handelen gyldig, les økonomer og jurister. De som ikke produserer noe av verdi, men som har kompetansen til å få folk flest sine verdier over på fåtallets hender, tar seg klekkelig betalt.

Men fordi dere har fulgt meg så langt skal dere også få en oppskrift på gratis penger og hvordan dere kan bli en finansakrobat i miniatyr.
Kredittkort er det både advart mot og rådet til å skaffe seg. For de med god styring er det en måte å utsette betalingen gratis i inntil 45 dager. Overstiger du 45 dager er renten du må betale hårreisende og umoralsk høy. Men det er det kredittkortselskapen vil at du skal betale. De som betaler inn alt de har betalt med kredittkort hver måned er dårlige for lønnsomheten. Men vi kan enkelt utnytte dem istedet for at de får lov til å utnytte oss.
Oppskriften er enkel:
Søk om å få to kredittkort. Er du kredittverdig får du innvilget dette på 20 min ved datamaskinen. Det kan være lurt å se litt på betingelsene for kortet, men stort sett er det grei skuring.
Når du har fått kortene makser (bruker all innvilget kreditt) du det ene. Det andre rører du ikke før neste måned. Da betaler du det første kortet med det andre. Neste måned betaler du det andre med det første. og så videre i det uendelige.
På denne måten har du fått et rentefritt lån du aldri behøver å betale tilbake!

Umoralsk? Absolutt, men neppe så umoralsk som aktiviteten til finansnæringen når de forvalter våre penger.

Og umoral er, som alt annet, relativt.