Shoppingfristelser og viljestyrke på lørdag

Jeg har i år innført innkjøpsstopp på det private plan. En gjennomgang ved årsskifte viste at jeg, som de fleste, har mer enn jeg trenger. Og nye produkter som måtte komme har jeg klart meg uten i 55 år, så da går det vel litt til uten dem. Selv om jeg hele livet har vært tiltrukket av innovative produkter, var nok nå blitt nok. At det er litt i tiden å gjøre slike valg, hjalp nok godt på avgjørelsen. For å følge trendene og ikke havne i bakleksa har alltid vært viktig for meg...

Flott butikk for den som vil bratt opp eller bratt ned. Og for oss som bare liker imagen.

Så når jeg nå går i butikker er det stort sett for å glede meg over at det er så mye jeg ikke trenger. Men et par butikker unngår jeg bevisst. En av dem er VPG på Oppdal. Der har de alt hva du kan begjære for å drive friluftsliv og sport. Dersom du ikke jakter og ikke driver konkurranseidrett. Og det gjør ikke jeg. Dessuten er betjeningen veldig hyggelig og kunnskapsrik.
Foruten klær og utstyr av beste kvalitet til krevende friluftsaktiviteter har de også mye klær og sko som er velegnet når du går på byen og driver omdømmebygging. Menigheten ser hvilke preferanser du har når de ser klesdrakten. Og reiser du til Wien eller Milano i disse klærne ser du ut som en boms. Alt dette midt i blinken for meg.

Derfor var det med bange anelser jeg i dag dro dit i embets medfør for å handle noe vi skal bruke på jobb. Ville jeg stå i mot nye fristelser rettet inn mot den varme årstid?

I natt fikk jeg nesten ikke sove, jeg var engstelig for at jeg kunne sprekke. Derfor lå jeg lenge, og tok meg god tid. Ei stund håpet jeg faktisk at de stengte som i gamle dager kl 1300. Men med viljen og Land Roverens hjelp kom jeg meg dit.

Inn døra, det var rolig i butikken og en av gründerne sto bak disken og var ledig. Puh..., bare å be om varen å komme seg ut igjen. Raskt ekspedert, god kundebehandling, og jeg hadde varene i hånden.

Alt hadde gått så strålende at jeg bare måtte ta en runde og se på alt jeg ikke trenger. Og der var det skatter.

Vandrestaver har jeg aldri hatt sansen for. Avstanden til spaserstokk er for liten, og jeg syns alle ser 20 år eldre ut når de gar med staver. I dag fikk jeg imidlertid for første gang i livet lyst på en slik vandrestav. Denne staven fra Grivel ser du high-tech ut med. Og det kan jeg like.

Gamle kjerringer på tur.

Jeg har termos fra Stanley. Klassisk og utrolig bra. Men jeg har matboks fra Kiwi som fremkaller munterhet jeg må svelge hver dag. Da hadde det vært bedre å matche med denne:

Og så var det en mengde bukser, sko, skjorter og luer jeg gjerne skulle hatt. Men jeg sto i mot.

Når jeg først var innom sentrum var jeg også innom Narvesen. Det var ikke med i avtalen med meg selv, men jeg har av en eller annen grunn sluttet å kjøpe glansede magasiner. Nå tok jeg et lite overblikk over markedet, oppløftet som jeg var over å ha stått i mot fristelsene på VPG.

Der var det 24 blader relatert til sykkel jeg kunne tenkt meg. Og 12 blader omhandlende deler av friluftslivet som interesserer meg. 4 av 32 bilblader hadde bilde av Solihull-produkter på forsiden. 18 blader var for fotointeresserte, og ett blad var for oss med Mac, iPhone, iPad eller iPod. Blyg som jeg er, turde jeg ikke en gang å se opp for å telle hvor mange blader med lett- og avkledde damer det var å få kjøpt...

Slike blader var jeg for blyg til å telle...

Tenk om jeg hadde vært generellt motorinteressert? Eller jaktinteressert? Eller hatt PC? Det hadde ikke vært uvanlig for en voksen mann, og da hadde utvalget vært nært uendelig...

Men jeg sto i mot suget også på Narvesen. Snart har jeg kanskje opparbeidet meg nok karakter- og viljestyrke til å slutte å snuse?

Men soft-is sto jeg ikke i mot. Så dagens handel ble en soft-is med krokan. Kortvarig, men stor nytelse.