Sosiale medier og døden

I tankene mine har jeg de siste dagene tenkt litt på et humoristisk innlegg med solid islett av selvironi. Men en hendelse sent i går kveld fikk tankene mine til å ta en helomvending.

Når du har levd en god stund, og som jeg har gjort, levd flere forskjellige liv, er det etterhvert mange mennesker du har møtt og hatt en relasjon til. Noen har du kjent godt, andre har du bare passert i livet.
Men alle disse menneskene er en bit av deg selv, og når du tenker på dem finner du ofte at noen kanskje i ettertid betydde mer enn du forsto den gangen.

Flere av mine tidligere venner og bekjente har dukket opp på sosiale medier, og du har på en måte blitt kjent med dem på nytt. Kanskje bare flyktig, men du har likt bilder, kanskje chattet litt og følt du har hatt en kommunikasjon. Så blir disse plutselig borte fra arenaen.

Slik var det i går.

Jeg begynnte å tenke på, via et annet innlegg på FB, at nå var det lenge siden jeg hadde sett noe aktivitet fra en av mine tidligere venner som var en nåværende facebookvenn. Derfor ville jeg sende en melding og høre hvordan det sto til. Normalt har jeg ikke chatten på Facebook åpen, men går via meldinger. (Har jeg chatten åpen blir forstyrrelsene derfra for store for meg). I går gikk jeg imidlertid inn på profilen til vedkommende.

Da fant jeg ut at vedkommende døde for over en måned siden. Veggen til vedkommende var full av vakre ord om Hvil i fred og enda vakrere ord fra nære venner og familie. Jeg vet foreløbig ikke hva som har skjedd, men jeg tenker mye på det og skal nok etterhvert få en klarhet i det.

I den perioden jeg har vært på sosiale medier har sju av mine venner avgått ved døden. Folk er flinke til å kondolere på FB. Og enda hyggeligere er det når noen tar seg tid til å skrive litt mer enn dette moderne R.I.P. Jeg syns akkurat disse tre bokstavene blir litt for moderne og upersonlige i en slik anledning. Men jeg tror også vi må være klar over at dette sniker seg inn, og at ungdommene og hippe voksne faktisk skriver dette om sine aller nærmeste. Så jeg skal ikke bli surmaget over denne utviklingen.



Men når og hvordan slettes en profil? Noen profiler blir raskt slettet av pårørende. Andre står lenge. En god stund etter syns jeg de bør stå. Dette for at mer perifere venner skal ha en mulighet til å vite at vedkommende er borte.

Dog er det opprørende, og på grensen til makabert når profilene blir stående veldig lenge. Ved årsskiftet 2012/2013 så jeg for eksempel at folk ønsket en venn av meg, som hadde vært død i halvannet år, godt nytt år, og et enda bedre år enn året som var gått.

Lærdommen bør være at man ser på profilen til folk før man skriver på veggen deres. 

Det trenger ikke å være bare død som gjør at du kanskje avstår fra å skrive, eller uttrykker deg anderledes enn du hadde tenkt. Samlivsbrudd, tap av nær famile, andre opprivende forhold kan gjøre at du bør avstå fra akkurat det du var tenkt på å legge ut.

Men ikke utsett å ta kontakt med folk. I morgen kan det være for sent.