Damer og drømmedamer

Mannebladene har tradisjon for å skrive om og publisere bilder av damer. Derfor er det bare på sin plass at en manneblogg tar opp temaet. Og jeg skal være ærlig om temaet. Som singel, eller rettere i min alder, enslig, er det ikke fritt for annet enn at man av og til for spørsmål rundt dette. Eller om man er homofil. Enkelte kan til og med spørre rett ut hvorfor man er enslig.

I min aldersgruppe florerer det av enslige. Noen er skilt, noen har valgt det, noen har rett og slett ikke funnet den rette og noen er enker eller enkemenn. Hvordan dette takles er ganske forskjellig. Enkelte blir veldig aktive på det tradisjonelle sjekkemarkedet, og bruker helgene på utesteder der de noen ganger i sin iver går over i det patetiske og komiske. Andre hiver seg på nettdatingen med stor iver. Jeg kjenner folk som har letet på nettet og prøvd seg frem med nye potensielle partnere mange ganger. Og noen lykkes faktisk.

Men storparten finner seg likevel til rette med livet som singel eller enslig.

Men det var damene jeg skulle ta opp. Mine damevenner legger ofte ut bilder av sine drømmemenn på sosiale medier, gjerne ledsaget av rett så vovede kommentarer. Jeg skal nå gjøre noe tilsvarende, men jeg er dannet, og derfor blir det mest anstendig tekst og mindre bilder. Selv om jeg overfor mine damevenner hevder at drømmedama er en formuende 20 år gammel aerobicinstruktør med kinky tendenser.

Jenter som kommer og jenter som går

Jenter som glipper, jenter du aldri får

Jenter som smiler en tidlig vår

Jenter og en litt sliten matador

Denne teksten av Jo Nesbø, i sin tid fremført av Di Derre, er ganske treffende for oss menn litt ut i livet. Og det er verd å merke seg at kravene til den ideelle dama forandrer seg gjennom livet. Kanskje ikke rart at mange forsøker å bytte ut. 

Samantha Fox

I ungdommen er idealet sterkt preget av utseendet. Mange i min alder har nok hatt plakat med Samantha Fox på veggen. Store pupper og pirrende sangtekster gjorde underverker for testosteronsprengte unge menn. Senere forandrer bildet seg noe. Selv om vi fortsatt menn i mellom foretrekker Samantha Fox og hennes like.

Kari Svendsen

Det aller viktigste kriteriet for meg er at damen må være blid. Altfor mange blir sure med alderen, og sur det klarer jeg å være selv. Om ei dame skulle klare å utløse lignende følelser hos meg som Justin Bieber utløser hos ungjentene må hun altså være blid. Og det finns noen som ikke engang jeg hadde klart å være gretten sammen med. Som for eksempel Kari Svendsen. I sin tid kjæresten til Øystein Sunde. Og jeg har aldri sett henne i dårlig humør.

Ane Dahl Torp

Eller Ane Dahl Torp. Som ikke har nevneverdige pupper, men et smil som smelter isfjell. Og som har en far,Arne, det hadde gått an å prate med. Ført slike samtaler med som jeg skulle ønske jeg kunne føre.

Cecilie Skog

Eller solstrålen Cecilie Skog. Som det går an å dra på tur sammen med. Slike turer som jeg skulle ønske jeg var i stand til å dra på. Og som alltid smiler og er positiv.

Men jeg har ei drømmedame over alle andre. Galway Girl som den underkjente artisten Steve Earl kalte henne. Hun heter Sharon Shannon og er fra Irland. Hun spiller trekkspill, torader, fiolin og blikkfløyte såpass bra at verdensstjernene vil ha henne med på laget når de har konserter og innspillinger. Og er dessuten i passende alder siden hun er født på 60-tallet. Og viktigst av alt; jeg har aldri sett henne annet enn overstrømmende blid.

Sharon Shannon    Galway girl

Så kunne jeg også perfeksjonert meg på, eller rettere sagt lært meg, det som jeg en gang begynte å lære meg. Nemlig å spille fiolin. Det er omtrent det eneste av alt jeg har lært meg litt om som jeg ofte ønsker jeg hadde lært bedre.

Hadde jeg bare kjent Sharon Shannon bedre... Da hadde jeg sikkert vært bild og ungdommelig.