Skal jeg satse på KrF?

I dag er det Kristi Himmelfartsdag og jeg har aldri likt at mange kaller dagen himmespretten. Men det passer godt å tenke litt på Kristelig Folkeparti i dag. Jeg har hatt sansen for KrF og jeg har nesten stemt KrF en gang. De virket så fornuftige, tolerante og humane. Deesuten har jeg aldri klart å bestemme meg for om jeg liker sekulariseringen av Norge som skillet mellom kirke og stat sørget for gjennom en grunnlovsendring for litt siden. Men at jeg skulle stemme KrF satte Dagfinn Høybråten en stopper for.

På grensen til å være fanatiker.

Ikke da han fikk innført røykeloven. Selv om den på et vis innførte apartheid i Norge. Det ble innført skille mellom de med selvdisiplin nok til å ikke røyke og de sosiale, ofte svært hyggelige, røykerne. Men denne loven har vist seg å være en suksess som svært mange land har kopiert.

Nei, det var da han sto på talerstolen og nærmest som en Hitler-kloning skrek: Familien, familien, familien! Med den talen stigmatiserte han oss som lever utenfor den trauste kjernefamilien mer enn han nok var klar over. Jeg, og flere med meg, følte oss rett og slett mindreverdige. Og et parti som stempler min måte å leve på som mindreverdig i forhold til andre sin, får selvsagt ikke min stemme. Vi betaler allerede gjennom skatten dyrt for andre sine kjernefamilier. Regnet etter dagens kroneverdi har jeg vel gjennom livet betalt noe sånt som 5 millioner kroner for at andre skal ha sine barn kostnadsfritt på skole, subsidiert i barnehage og at de kan ta seg fri i forbindelse med familieforøkelse.

Jeg forstår at det må være slik. Alle må bidra etter evne for fellesskapet.  Men jeg ønsker å bli verdsatt  på lik linje med kjernefamilien. Ikke stemplet som mindreverdig fordi mine valg har gjort at jeg ikke er en del av en kjernefamilie.

Selvbilde større enn oljefondet?

KrF har bidratt med en av de mest egosentriske statsministere vi har hatt, Kjell Magne Bondevik. Sammen med Torbjørn Jagland, Lars Sponheim, Carl I. Hagen og Gerd Liv Valle er han den politikeren som det størst sjanse for har et stort bilde av seg selv på veggen. Disse ser verden med seg selv i sentrum. Heldigvis er disse nå ute av politikken, men det er spennende å se hvor lite innflytelse de har i dag i forhold til f.eks. Kåre Willoch.

Også KrF-politiker

Men KrF har gode politikere også. Inger Lise Hansen var et friskt pust. Beklageligvis ble hun for frisk og vraket. Men jeg tror hun kan komme tilbake i en evt regjering.

Tro det eller ei, dette er en tøffing

Knut Arld Hareide er en godt kamuflert tøffing. Førsteinntrykket er en pingle, men det går historier om da han var miljøminister og kastet embedsmennene på gangen under møter. Slike ministere trenger vi. De sikrer at det blir drevet politikk i departementene og ikke bare byråkrati.

Programmet til KrF er ikke dumt. Jeg liker særlig det ordet de bruker der, men ikke ellers. Forvalterskap går igjen flere ganger i programmet og handler om at vi, i deres terminologi, forvalter skaperverket. Og skaperverket inneholder naturressurser, økonomiske og menneskelige ressurser. Som må forvaltes rettferdig etter bæreevne. Akkurat slik jeg tenker.
Dessuten snakker de om velferdssamfunn i stedet for velferdsstat. Der alle er en del av fellesskapet. Gode tanker, men jeg stritter når de omtrent i samme setning fastholder at det er familien som er det sentrale. Hvorfor kan ikke mennesket være det sentrale? Uavhengig av om mennesket er gift, samboer, enslig eller noe annet. Uavhengig av om man er hetero- eller homoseksuell.

Hvordan KrF skal regjere sammen med FrP er en gåte. De må svelge flere kameler enn SV har gjort i den rødgrønne regjeringen. Men også i KrF er nok iveren etter posisjoner viktiger enn selve politikken. Politikken er også først og fremste en karriere.

Gode verdier

 Jeg har samme verdisyn som Kristelig Folkeparti. Men jeg er mye mer tolerant. Og jeg liker ikke at slike som meg og andre som er enda lenger vekk fra den tradisjonelle kjernefamilien sees på som mindre verd. Jeg tror ikke det er meningen til partiet å stigmatisere slik, men jeg og andre føler det slik,

Og partier som ikke liker min måte å leve på, får ingen stemme fra meg