tirsdag 14. mai 2013

Hva er det egentlig som drar damer?

Nå vil jeg gi et lite innblikk i hva menn snakker om seg i mellom. Dette er naturligvis ikke det eneste, men emnet har dukket opp i alle slags sammenhenger menn i mellom. Fra de yngste guttene og til vel så godt voksne menn tenker over dette innimellom. Og snakker om det. Skulle du en gang nevne det for en dame, vil hun vanligvis benekte at det er slik vi menn sier. Heldigvis kan ikke kvinner diktere hva vi tror, vet eller mener. Selv om mange kvinner er overbevist om at de kan det.

Egentlig er dette enkelt. Menneskets behov for å reprodusere seg selv, og gjerne få en forbedret versjon av seg selv i neste generasjon, styrer hva som gjør at vi tiltrekkes av andre. Men dette er en primitiv drift, og som sådan forandres kravene til en partner seg saktere enn mange andre ting.Kanskje lever vi fortsatt sånn ca i vikingtiden når vi leter etter partner. Og i vikingtiden var de sikkert også på etterskudd med kravspesifikasjonene.

Men dette skal ikke være en dyptgående analyse tilbake til steinalderen. Snarere vil jeg dele litt av samtaler og observasjoner gjennom årene.

Allerede da jeg skrev om damer for en tid tilbake slo jeg fast at kriteriene forandrer seg. Og dette gjelder både den enkelte og hvordan påvirkninger fra samfunnet forandrer våre krav.

Det mest primitive som tiltrekker seg damer er penger, posisjon og makt. Trofékone er et kjent begrep, og er en ung og slik vi er opplært til det, pen kone til den tilårskomne mannen som har oppnådd mye av makt, penger eller posisjon. For ham er damen en pyntegjenstand, for henne er han en sikkerhet for å kunne opprettholde en materiell standard utover det vanlige.

Ett av de mer kjente parene der det neppe er annet enn penger som tiltrekker damen hos mannen. Jeg skal ikke dømme, derfor skriver jeg neppe... Men hvem vet?

Men det er ikke bare damer som utnytter dette fenomenet at penger og makt tiltrekker. Tror nok at i tilfellet med Italias statsminister er det like mye han som utnytter sin status som sjekketriks.

Hadde jeg vært Berlusconi hadde jeg også smilt sleskt...

Rekken av fotballspillere og artister som har trukket veksler på sin posisjon er lang. For mange år siden jobbet jeg innimellom på et hotell. En av landets den gangen mest kjente artister overnattet der sammen med en dame. Da jeg fortalte en god venn av meg om denne strålende vakre damen, kom de bevingede ord:
Hadde han jobbet på jernbanen hadde han aldri fått seg dame i det hele tatt!

Å spille gitar er for mange et supert triks. Mange av oss har nok vært på nachspiel der en eller annen figur som egentlig ikke skulle reprodusert seg i en rettferdig verden finner frem gitaren og overtar både nachspielet og damene. Slitsomt for alle oss andre som bare spiller blokkfløyte. For ikke å snakke om fiolin som jeg en gang i tiden prøvde å lære meg å spille...
I samme kategorien kommer dansebandmusikere. Glemmer ikke da jeg overhørte en samtale mellom en fiskerfrue fra Ålesund og en av medlemmene i Ole Ivars. Hun kunne fortelle at når mannen var ute på fiske hengte hun på soverommet opp en plakat med bilde av bandet på. Og hver kveld kysset hun alle medlemmene før hun gikk til sengs.

Å være ren og pent kledd og hyggelig er for kjedelig for mange damer. En kar jeg jobbet sammen med i hine hårde dager var slett ikke noen av delene. Han var rett og slett en gris. Luktet vondt, skitne klær og ikke hyggelig å være sammen med på fest. Men drag på damene hadde han. Og gikk sjelden alene hjem. Og naboene (vi bodde tett i en gammel befalsmesse) kunne fortelle om at de våknet en natt av at han meddelte damen på militært vis: 
- Alt intendanturmateriell av!
(Intendanturmateriell er blant annet klær)
Hva denne karen hadde har vi andre aldri klart å finne ut av.

Eksempel på intendanturmateriell

I jobbsammenheng har jeg ofte gått ut på byen sammen med mange menn. Der ser jeg at enkelte etter veldig få drinker får et overdrevent ungt selvbilde. Menn i 40- og 50-årene som tror de har draget på 20-åringer etter to pils har jeg nesten ikke sett fungere. Glad jeg tilhører den store masse som tar en pils til og går alene hjem uten å ha dummet meg ut. For det fungerer ikke. 
HØRER DERE KARER? DET FUNGERER IKKE Å TRO DU ER 20 NÅR DU ER 50! 
Noen karer jeg kjenner er det rett og slett flaut å være med ut på byen.

Noen modne damer er også mest interessert i unge gutter. Et forholdsvis nytt fenomen der de selv hevder å være "cougars" og tror guttene ser på dem som "MILFS". (mothers I'd liked to fuck). Nye fenomener som nok springer ut fra at damene ikke lenger trenger en mann til å forsørge seg. Kvinnefrigjøringen har kommet dit at kvinner også kan pryde seg med trofégutter. Men ingen kvinneaktivist vil innrømme at det er sånn. Dessuten har jeg stor sans for ordningen han beskrev som fortalte om hvordan det før i tiden var i bygda han kom fra:
- Oppi dala sjå oss ha oss ei gammel ei oss kunn øve oss på!
I dag blir dette kamuflert som cougar og milf....

Så er det dem som vil ha "bad boys". Det mest outrerte i så måte er hun som overfor meg innrømmet at hun hadde en crush for Baneheia-Viggo. Da er det håp for alle....

Baneheia-Viggo

Noen karer er rett og slett pene. Disse karene er det mange jenter i moden alder som legger ut bilde av på sosiale medier og kommenterer med:
- sukk, slafs, vil ha. osv....
Heldigvis har jeg ikke sett noen som gjør dette med Justin Bieber. Ingen godt voksne altså. At de yngste gjør det er egentlig bare morsomt, samtidig som jeg ser tenåringsgutten er fantasifulle i sin hets av samme artist.
Men noen er altså pene og tøffe og generellt mandige. Som George Clooney og Trond Espen Seim. Jeg har stor forståelse for de damene som drømmer om disse karene. Slik jeg kan drømme om Angelina Jolie selv om hun har fjernet begge brystene. Men hvordan de har blitt så pene lurer jeg på. Se eksemplet nedenfor.

George Clooney som ung


Undertegnede som ung



George Clooney nå
Undertegnede nå





















En eller annen gang gikk noe forferdelig galt. Men hva?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar