Slik gikk det til
Etter å ha lagt om til sommerdekk dro jeg på en bensinstasjon for å sjekke dekktrykket. Samtidig var jeg innom Domus for å gjøre noen små innkjøp. Klokken var et sted mellom 17 og 18, normalt beste tiden å handle på for slike som meg. De fleste som stikker innom etter jobb er ferdig med handleturen, de som er hjemom først er ikke kommet ennå. Kanskje er de eneste handlende noen av våre mange arbeidsinnvandrere som i likhet med meg foretrekker stille handling. Dessuten unngåes kilden til mange av mine frustrasjoner, kassakøen.
Men ikke i dag. To kasser var betjent, men den ene var veldig opptatt med noe ved tippeskranken. Derfor var det en kø mot kassen til høyre, og jeg sto bakerst. mellom to reoler med sjokolade og andre godsaker. Ikke hadde jeg det travelt, og ettersom jeg nettopp hadde gjort en jobb jeg hadde prokrastinert i 14 dager var jeg i sjeldent godt lune.
Da jeg kom til enden av reolen og hadde fire andre kunder foran meg i køen, dukket det opp en ung mor fra venstre. Jeg var skitten i tøyet, hadde lagt inn en rimelig stor pris snus og er minst 20 år for gammel til å forsøke meg på unge mødre, men tilbød henne høflig plassen foran meg i køen. Noe hun etter høflige innsigelser takket ja til.
Og jeg følte meg som en skikkelig ok kar.
Men da den unge damen hadde lagt sine varer på båndet, åpnet andre kassen. Fortvilet så jeg etter andre kunder bak meg som kunne gå til den nyåpnede kassen, men jeg var sist og måtte ta den tunge veien forbi mitt nye bekjentskap og betale der.
For at jeg ikke skulle fremstå som altfor beregnende somlet jeg kraftig både med å legge frem varene og med betalingen. Med det resultat at hun jeg slapp foran meg ble ferdig nesten like fort som meg. Så slo jeg av en kort prat med en tidligere klassevenninne, og kunne tross alt forlate butikken litt etter henne jeg lot få plassen min.
Å være snill og hyggelig er ikke lett for en som er gammel og sur
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar