1.mai og SV sin tur til å vurderes av meg

SV er et forholdsvis nytt parti stiftet i 1975. Tuftet på restene av Sosialistisk Folkeparti(SF),  EU-motstanderne i Arbeiderpartiet og noen få fra Norges Kommunistiske parti(NKP) var mye av grunnlaget for partiet basert på motstand mot utenrikspolitikken Norge sto for. Etterhvert bygget de en solid politisk ideologi basert på en bærekraftig utvikling, en rettferdig verdensorden, en fredelig verden, solidaritet og fellesskap samt økonomisk demokrati.

Alle disse punktene kan jeg stille meg bak, og jeg har da også ved flere anledninger stemt SV. Nå er jeg blitt mer i tvil. Kanskje er det slitasjen av å sitte i regjering, kanskje er det mangelen på politiske profiler som gjør at jeg tviler. Eller er rett og slett SV offer for styringskåtheten som mindre partier i regjering ofte angripes av. De inngår forlik som er er uforenlig med deres egen politikk enten for å få lov til å fortsette i regjering eller for å avverge et verre alternativ.

Fargerik og kunnskapsrik, Finn Gustavsen i SF

Dessuten glemmer de viktige fanesaker i kampen om velgerne. Jeg blir skuffet over at miljø- og klimapolitikken blir nedprioritert til fordel for en storsatsning på familiepolitikken. Der de konkurrerer med KrF om å finne ordninger som fritar familiene mer og mer for ansvar selv, og lar det offentlige overta. Det skal i mine øyne fortsatt kreves noe av de som stifter familie. Kanskje må de ned i stillingsstørrelse en periode, kanskje må de for en periode avstå fra en del av det vi ikke familiariserte kan gjøre. Som reiser, yrkeskarrriere uten å tenke på andre, uteliv, sport og friluftsliv.

Inga Marthe før...

Og nå

Sunn familiepolitikk i mine øyne er å løfte familier som strever med mangelende økonomi og andre ressurser. Blir i mine øyne feil at alle skal ha samme økonomiske stønad og permisjonsordninger. Kanskje bør ikke alle ha barnehageplass heller. Men det er klart, disse er en stor velgergruppe, og det parti som fronter mine meninger vil miste mange velgere.

I internasjonale forhold syns jeg SV er for lite aktive mot den økonomiske imperialismen Norge i dag bedriver. Jeg er sikker på at motstand mot dette ligger nedfelt i ideologien til SV. Men også de vegrer seg mot å ta det opp. Kanskje med unntak av Erik Solheim, men han er til gjengjeld støtt ut i kulden.

I klimapolitikken blir SV for lite realistiske for meg. De hevder at klimaendringene er menneskeskapte og at vi kan stoppe dem. Jeg tror at mennesker er skyld i en del av klimaendringene, og at vi kan bremse utviklingen, men ikke stoppe eller reversere den.

Dessuten har SV stadig utviklet seg i retning av et elitistisk parti for akademikere. Det er langt i mellom folk med møkk under neglene i partiet. Og mange har etter et par generasjoner utenfor det virkelige liv mistet kontakten med grasrota. Ufaglærte arbeidere, arbeidsløse og sosialhjelpsmottagere er noe teoretisk for dem. Noe de leser om i statestikker. Det er nok derfor jeg aldri har blitt forsøkt vervet til partiet. For dem fremstår jeg som en FrP-velger som vil ha billig tobakk, sprit og bensin. Men det er bare noe de tror!

SV-velger?

For mange såkalt politisk korrekte holdninger er et problem for mitt forhold til SV. Unyansierte syn på strippeklubber og sexkjøpsloven er av dem. Hvorfor lytter de ikke til Liv Jessen som har alt en SV-politiker trenger av kunnskap og holdninger? Må tilstå at jeg ikke vet om hun stemmer SV, men dette setter søkelyset på et annet problem SV har. Nemlig forventningen til hvordan SV sine velger er. Akademisk utdannet kvinne med skjerf, med god økonomi, en drøm om å redde verden og som alltid har noen egenproduserte plagg på seg. Jeg passer ikke i noen av disse beskrivelsene...

Gladgutt med bare en feil

De har få profiler og folk med medietekke. Slik som deres leder gjennom 12 år, Hanna Kvanmo hadde. Eller Erik Solheim, Liv Jessen og Helen Bjørnøy. De har Hans Olav Lahlum, men han er så spesiell at han ikke vinner velgere. Og Kristin Halvorsen er på vei ut. Heikki Holmås har jeg sansen for, men han ble skjøvet litt til siden. Inga Marthe Torkildsen hadde potensiale, men har blitt for stram og sur.

For de yngste, dette er Hanna Kvanmo

Finn frem ideologien igjen, ikke lefle for mye med KrF-verdier, finn ei god tankesmie.

Da kan jeg kanskje komme tilbake