Dagen opprant med småregn, og umiddelbare planer om å fullføre plenrakingen ble lagt på is. I stedet tok jeg med min mors Toyota Yaris på verkstedet. Dette gav meg litt glede, ikke fordi jeg fryder meg når noe er galt med min mors bil, men fordi det er andre gangen dette oppskrytte kvalitetsproduktet av en Toyota må innom verksted siden sist min nedvurderte Land Rover var innom et verksted. I rettferdighetens navn må det tilføyes at Yaris'n må innom verkstedet ett par ganger til før totalregningen når opp mot Land Roveren sin siste verkstedregning...
En nyreparert Toyota Yaris parkert mellom to britiske ikoner. Det ene, til venstre, er en Massey Ferguson. Denne merkevaren revolusjonerte jordbruket i Norge, og omskapte bonden fra hestetemmer til mekaniker etter andre verdenskrig. Det til høyre er en Land Rover. Bilen som har vunnet og tapt kriger, samt tappet eiernes lommebøker i 65 år. Og på samme tiden utdannet et stort antall gjør-det-selv mekanikere.
Etter verkstedturen hygget jeg meg litt med avisene før jeg tok en tur på biblioteket der jeg lånte fire bøker og bladde i noen tidsskrifter. En av bøkene var en bok om gress, noe tilsvarende bestselgeren "Hel ved". Når været slår seg vrangt, og umuliggjør planer om praksis, er det greit å fylle på med litt teoretisk kunnskap. Kunnskap er lett å bære.
Men været bedret seg, og tosifrede antall varmegrader gjorde at det var bare å gå i gang med plenen. Og tosifrede varmegrader gjør at jeg trekker i kortbukse. Nei, ikke i shorts. Det heter kortbukse.
Et sikkert vårtegn er det når disse redskapene og kortbuksa kommer frem. Leggene er rimelig blåhvite, og har ikke produsert livsviktig D-vitamin på lange tider. Forhåpentligvis blir det flere godværsdager, og etter et hudskift eller to er alt som det skal være.
Trivelig med arbeid der en ser resultater av det en gjør.
Etter å ha fullført dette noe kjedelige arbeidet hadde jeg behov for å være litt mer macho. Toyota Yaris, bibliotek og plenrive er ikke sånt som fremmer produksjonen av testosteron. Så jeg fikk lyst til "stappe en hælvetes bråta med røyk i kjeften og gi flatt faen" som Morten Ramm sier når han skal parodiere Stig Henrik Hoff. Men jeg nøyde meg med kaffe og snus før jeg fant frem motorsaga. En kjapp runde med fila og jeg var klar for litt vedproduksjon. Vedproduksjonen min fyller flere behov. Vinterved er det mest åpenbare, men vedlikehold av kulturlandskapet er nesten like viktig.
Dessuten er ved en fin gave. I slekta mi har alle det de trenger og litt til. Derfor sliter jeg med gaver. Har prøvd solidaritetsgaver, men er litt i tvil om det egentlig fungerer etter intensjonene. Derfor er ved og opplevelser en god løsning. Samt å ha avtale om å ikke gi.
Min bestefar og jeg hadde en god avtale på dette på 70- og 80-tallet. Og vi var alltid enige om at vi var mer glad for denne avtalen om ikke å gi gaver enn noen annen gave vi fikk.
Ei bjørk har møtt sin Nemesis, Stihl motorsag som ikke har vært startet siden i fjor høst. Startet på andre drag i snora.
Tid for kaffepause, jobber ikke så hardt.
Sthil sag og Jonsered hjelm. Bare for å vise at jeg ikke er sponset...
Ettersom min tante hadde invitert på middag i dag, dro jeg etter vedhogsten dit. Hadde tross alt forbrent endel kalorier i dag, men uansett kan det bli for mye når maten er god. Derfor måtte jeg når maten hadde sunket kompensere med en treningstur. I noens øyne er nok denne turen for en spasertur å regne, men selv er jeg godt fornøyd med å ta en times tur med 300 høydemeter i løpet av seks kilometer. 300 opp og 300 ned...
Farten er ikke imponerende, men som Drillo sier, bak tallene er det mye positivt
Selv er jeg godt fornøyd med meg selv i dag. Alt kunne vært bedre, men for meg er det mer enn bra nok. Så jeg kan ta en øl og blogge og se på Idol med god samvittighet.
En traust dag for en traust kar. Men nå kommer jeg på det... Denne dagen drar ikke damer. Ikke denne dagen heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar