Jeg har her på bloggen tatt for meg de politiske partiene våre, og har fortsatt to partier igjen i denne serien. Jeg har vurdert partiene offentlig slik jeg oppfatter dem, og jeg har i ettertid også fått noen innspill fra andre. Alt dette for å prøve å gjøre et riktig valg til høsten. Og jeg er fortsatt åpen for å skifte mening i sentrale spørsmål om de riktige argumentene kommer.
Problemet nå er at også partiene skifter mening. Og det noe så voldsomt at det bare kan være iveren etter å komme med i en eventuell regjering som driver dem.
 |
| Jeg er redd for klimaendringene, men kan ikke lite på denne karen |
SV har jo skuffet meg i miljøspørsmålet. De svelger kameler for å få lov til å sitte ved kongens bord. De prøver å skyve problemene foran seg, men jeg tviler på at de stiller kabinettspørmål den dagen endelig tildeling av borekonsesjoner etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen skal tildeles. De er for ivrige etter å sitte med i regjeringen, og skylder på at de er med på det beste av to onder. Det andre ondet er nøyaktig samme resultat for Lofoten og Vesterålen, men initiert av en borgerlig regjering. Vi som er bekymret for miljøetkan altså ikke stole på SV.
 |
| Kanskje er Siv klar for å skifte parti? |
Enda mer oppsiktsvekkende er det når leder i Fremskrittspartiet erkjenner at menneskelig aktivitet er skyld i klimaendringene. Her har altså klimaskeptikerne mistet sitt alternativ. Selv er jeg på langt nær like overbevist som Siv Jensen over at vi har skylden, men jeg syns ikke vi har råd til å ta sjansen på at alle forskerne som hevder vi har oss selv å takke tar feil. Hva med alle som nekter for at menneskets oppførsel har på jorden påvirker klimaet? Hva skal de stemme på? De som klamrer seg til enhver forskningsrapport som sier at CO2 er ufarlig for klimaet selv om mengdene i dag er målt til høyere enn noensinne?
Ikke rart at både SV og Frp taper på meningsmålingene. De må høre på velgerne sine og ikke la egne posisjoner avgjøre standpunkt i sentrale saker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar