søndag 5. mai 2013

Etterpåklokskap, en norsk paradegren der oppdalinger er i teten

Historie er interessant. Jeg har alltid vært interessert i historie. Fra barnsben av, og litt opp i voksen alder, var det først og fremst selve historiene som fascinerte meg. Gode historielærere, som kunne fortelle litt mer enn det som sto lærebøken, gav næring til interessen. Og for meg var datidens lærebok ikke bare en historiebok, men også en lærebok i fortellerkunst. Utgangspunktet var en liten gutt som fikk fortellingen om Norge fortalt av sin bestefar. Senere var det forskjellige epoker som opptok meg. Vikingtiden, middelalderen og helt tilslutt nyere historie.

Etterhvert fant jeg ut at historien var nøkkelen til å forstå det som skjer i vår tid. Og jeg fant ut at historien helst burde leses bakover. Ikke fra begynnelsen som var det vanlige på skolen. Og med den kunnskapen kom etterpåklokskapen. Med litt mindre belastet ordbruk har jeg altså lært av historien.

Som regel kommer etterpåklokskapen for sent. Antagelig overalt, men jeg synes å se dette veldig tydelig i mitt kjære Oppdal.
Her hjelper det ikke å flytte E6 noen meter

Se bare på E-6, og striden rundt hvor den skal gå. Nå når det har blitt vedtatt, pengene er bevilget og det snart blir byggestart, kommer engasjementet frem. 9 av 10 jeg snakker med synes den vedtatte utbyggingen er en katastrofe eller i beste fall en midlertidig løsning. Og om 20 år vil 10 av 10 se dette og en ny veistrid være i gang.

Nå er det en såkalt masterplan for Oppdal på gang. Et arbeid som i likhet med mye annet er i ferd med å rakne. Særinteresser står steilt opp mot hverandre. Handel mot det øvrige reiselivet er det som preger bildet vi utenforstående får. Igjen utpeker Coop seg som en sentral aktør. Og Domus har vært, og er, en sentral brikke i utviklingen av bygda vår. Min far uttalte en gang, etter at jeg hadde kjøpt meg et klesplagg på en annen butikk i sentrum, at det du ikke fikk kjøpt på samvirkelaget på Oppdal, det hadde du ikke bruk for. Og i sin ytterste konsekvens er det riktig.

Slik hadde sentrum kanskje vært om Domus fikk bestemme

Men lederne for denne viktige bedriften har nok en våt drøm for Oppdal. Et Burj Khalifa i sentrum, med E6 og tilhørende parkeringsplasser i bunnen, med leiligheter til alle oppdalinger lenger opp i bygget, hoteller og kulturhus på midten, og fritidsbebyggelse på toppen. Da kunne en kjørt på ski over en bro ned til toppen av Hovden, og dalstasjonen på skiheisen vært ved inngangen til Domus.
Nå er vel dette urealistisk selv for ekspansive handelsfolk, men slikt som ikke genererer penger bør flyttes ut av sentrum. Idrettsanlegg mener de må flyttes bort i Kåsen, slik at dette arealet kan brukes til boliger for folk med Coop-kort.


Det er nå bare et par dager siden det var en reportasje i midt-nytt om sentrumsutvikling. Der fikk ikke Oppdal mye skryt. Du får kjøpt det du trenger der, men det er ikke noe sted å oppholde seg på utover den tiden du bruker på å handle og eventuellt stille sulten. Ingen innbydende områder å rusle rundt i, ingen områder der unger og andre vil tilbringe ekstra tid. I farten kan jeg ikke komme på noe i sentrum som gjør at jeg ville reist til Oppdal av den grunn. Slik det er enkelte steder. Som på Røros som var tatt frem i reportasjen på tv.
Utgangspunktet hadde potensiale

Og nå er tiden inne til å bli etterpåklok.
Tenk om Domus etter brannen i 1977 hadde blitt bygd i området der Andelssaga lå. Og senere Aunasentret og andre større utbygginger lokalisert til samme området. All denne industrien, for shopping på dette nivået er industri, kunne ligget ved en E6 som gikk forbi dagens sentrum. Oppdal kunne blitt et tettsted slik vi kjenner innbydende tettsteder særlig i andre land. Der kjører du inn mot byer og småsteder omgitt av shoppingsentre, bilforhandlere, bensinstasjoner og småindustri. Slik Tillerbyen ligger der når du er på vei inn mot Trondheim. Ikke pent, men det forteller at du er i ferd med å komme til noe mer. Og dette mer kunne vært den norske utgaven av en alpelandsby. Med store grønne lunger, aktiviteter og små serveringssteder. Et sted som alle bare måtte innom en tur når de først var i området.

Jeg ser mye bakover, men jeg er også veldig nysgjerrig på fremtiden.

1 kommentar: