Er det noen av oss som er mer verd enn andre?

I dag stakk helseministeren hånda i et vepsebol da han oppfordret sykepleierne til å vise fleksibilitet, og på spørsmål om det var en menneskerett å bare arbeide hver tredje helg avkreftet han dette. VG var raskt frempå, og hevdet Støre hadde gått i strupen på sykepleierne. Anders Folkestad var naturligvis rsakt på banen, og han og andre hevdet naturligvis at sykepleierne er viktigere og mer verd enn andre grupper. Ikke direkte, men det skinner tydelig gjennom at det er det de mener.

Grovt sett er det tre yrkesgrupper som har klart å etablere en tro på seg selv som viktigere enn andre, polititjenestemenn, sykepleiere og lærere. Ved alle senere lønnsoppgjør har vi fått tutet ørene fulle fra Anders Folkestad, som representerer alle disse tre gruppene, at disse fortjener mer lønn og mer fritid enn andre grupper. Og ære være ham for det, det er tross alt jobben hans som leder i UNIO. Han har vært så dyktig i jobben sin at mange av medlemmene faktisk tror på sin egen fortreffelighet i forhold til andre.

Hvem er mest verd av disse to damene? Bare en av dem kan ta fri flere helger enn hun arbeider, og hun kan også heve høyere lønn. Det syns jeg er feil.

Men er de egentlig så mye viktigere enn andre? Ser vi på hvilke behov vi mennesker har, er behovet for sykepleiere, lærere og politifolk langt fra de mest grunnleggende. Vi trenger først og fremst mat. Derfor er de som er involvert i å sørge for at vi får mat de viktigste. Fra produsenten av råvaren, via foredlingsbedrifter og distribusjon, frem til den som tar i mot penger i butikken. Hele denne kjeden av folk arbeider for dårligere lønn enn UNIO sine medlemmer. Da unntar jeg eiere av matvarekjeder og enkelte andre ledere. De som er nederst, produsentene, arbeider uavhengig av om det er helg eller hverdag. For at lærere, sykepleiere, politifolk og alle andre skal få tilfredstillt sitt behov for mat, og kreve voldsom kompensasjon om de skulle måtte arbeide litt på helg.

Når vi har maten sikret og på plass i tilstrekkelig mengde kan vi begynne å tenke på tak over hodet. Og her igjen, bygningsarbeidere tjener mindre enn UNIO-gruppene. Hvorfor i all verden skal det være slik?

Essensen i det jeg skriver er at vi er i ferd med å glemme hva vi egentlig lever av. Produksjon av varer og tjenester. Og at det må være noe feil med et samfunn som ikke setter pris på de som skaper verdiene og tilfredstiller våre basale behov. Mens alle andre skal ha og ha og ha, mer og mer og mer. Mer penger for mindre og mindre arbeid.

Vi må nok alle tåle at vi ikke kan ta det som en selvfølge at vi har fri lørdag og søndag. Jeg er oppvokst i primærnæring der det ikke var annen forskjell på hverdag og helg og ferie enn at vi ungene hadde fri fra skolen. Jeg har også arbeidet på arbeidsplasser der jeg sto til disposisjon døgnet rundt 26 uker i året. Jeg har vært på arbeidsplasser der det var fast å arbeide annenhver helg. Ingenting av dette har jeg tatt skade av.

Derfor har jeg ingen medfølelse med sykepleiere som kanskje ikke alltid har to helger fri mellom hver arbeidshelg. Mange i viktigere arbeid jobber mer for mindre penger.