Er det mulig for meg å bli en dannet mann?

Dannet er nok ikke det første folk tenker på om de skal si noe om meg. Og kanskje er det svært få som får stempel som dannet når de skal beskrives. For meg er dette begrepet imidlertid noe jeg tenker å utvikle i året som kommer. Faren for å mislykkes er stor, kanskje er det rett og slett umulig for meg, og om jeg mislykkes har jeg tenkt å få meg dreadlocks. Så ved neste årsskifte er jeg enten en dannet mann, eller jeg går med lange tovede fletter. Akkurat nå syns jeg ikke disse to tingene kan kombineres, men kanskje forandrer jeg mening i løpet av prosessen.

Først må jeg prøve å finne ut hva det egentlig betyr å være dannet. Og kanskje finne eksempler på dannede mennesker. Den som umiddelbart renner inn i hodet på meg, er Kåre Willoch.

Har så Kåre Willoch noe til felles med undertegnede? Ikke veldig mye, tror jeg. Vi har begge gjennom årene beveget oss mot venstre i politikken. I bunn og grunn er vi begge verdikonservative, vi er bare uenig om hvilket parti som best kan ta vare på våre verdikonservative verdier. Dessuten tror jeg Kåre banner enda mindre enn meg, og utenfor Kristelig Folkeparti skal du lete lenge etter noen som banner mindre enn Kåre og meg. Språket forøvrig er vidt forskjellig. Det kler Kåre helt utmerket å si "nu" i stedet for "nå", mens det neppe vil bli annet enn komisk om jeg gjør det samme.

Klesdrakt og frisyre tør jeg ikke tenke på å kopiere. Poplinskappe er ikke mitt plagg, og så lenge jeg har hår, vil jeg ha litt av det synlig.

Jeg kan altså ikke kopiere Kåre, men han kan likevel fungere som et slags forbilde.

I jakten på hva dannelse egentlig er, her jeg funnet mange definisjoner. Den som kanskje passer best med det jeg er ute etter, er den om at dannelse er det du sitter igjen med etter at du har glemt det du har lært. Litt mer forklart det du har lært, men som har blitt automatisert. Vi har lært å bruke kniv og gaffel, men det har blitt en naturlig del av å spise. Noe det ikke var for menneskene i tidligere tider, og fortsatt ikke er i andre kulturer.

Det du sitter igjen med etter at du har glemt det du har lært.

Problemet mitt med denne definisjonen er at jeg har lært så lite. Og enda mindre av det jeg har lært gir grunnlag for dannelse. Jeg kan sykle, uten å tenke på hvordan, men det betyr ikke at jeg er dannet.  Det samme gjelder å gå på ski, kjøre bil og lese en tekst. Men jeg er altså ikke dannet av den grunn. Jeg kan ikke lenger integralregning, men jeg vet nesten hva det brukes til. Det visste jeg overhodet ikke da jeg kunne det, kanskje er dette at jeg nå vet hva noe jeg ikke lenger behersker kan brukes til, en form for dannelse?

Jeg er også til oppdaling å være, relativt veloppdragen. Men når jeg kommer til utlandet, kan jeg fort bli kategorisert som uoppdragen. Og jeg vil tro Kåre Willoch, med sin oppdragelse fra vestkanten i Oslo, er mere veloppdragen enn meg. Imidlertid vil en fransk veloppdragenhet, eller en vestkantbasert oppdragelse, ikke passe inn der jeg ferdes. Strengt tatt holder oppdragelsen i Trøndelag, men ikke særlig utover det.

Jeg har altså en lang vei å gå. Og veien frem er ukjent. Men utover året vil det komme statusrapporter. Neste blir en vurdering på om jeg skal begynne å røyke pipe.

Kanskje det blir dreads...