Bare så det er klart; jeg fordømmer og avskyr drapene i Paris. Og jeg håper de skyldige blir tatt og får sin straff. Men jeg klarer ikke å bifalle eller hylle vestlige medier som så snart de fikk sjansen trykket karikaturtegningene til Charlie Herbo. Og ikke minst at de, såvidt jeg kunne konstatere, bare brukte de satiriske karikaturene som støter muslimer. Og påberoper seg ytringsfriheten som forsvar for å krenke hele den muslimske befolkningen i verden. I straffeloven har vi fortsatt, selv om den står for fall, en blasfemiparagraf. Den lyder: Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder.
Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det. Straffelovens §142
Dette er greit, for meg ihvertfall. Men om verdens aviser hadde vært tapetsert med lignende, hadde jeg følt meg krenket.
Selv er jeg en ikke utøvende kristen. Jeg er ikke aktiv i kirken og jeg synder antagelig hver dag uten å tenke videre over det. Men jeg er døpt og konfirmert. Og jeg tror tankegangen min er veldig preget av kristendommen. Og jeg føler meg krenket når noen gjør narr av religiøse handlinger eller andre ting knyttet til kristendommen. Det tok en stund før jeg godtok den engelske filmen "Life of Brian". I dag kan jeg more meg kongelig over den, men jeg forstår godt de som føler seg krenket. Jeg liker det ikke når det gjøres narr av Jesus på korset, narr av de kristne sakramentene, og jeg måtte venne meg til sketsjene til Kirkvaag, Lystad og Mjøen der de kledde seg ut som prester. Fortsatt føler jeg det blasfemisk når omtrent hele omgangskretsen omtaler Kristi Himmelfartsdag som himmelspretten. Jeg føler meg faktisk direkte krenket av det. Nå er jeg en fredsæl person. Og jeg er forholdsvis rolig og avbalansert. Om jeg hadde vært muslim hadde jeg kjent på følelsen i dag, følelsen av å blitt gjort narr av, og ikke minst følt på om jeg burde føle skyld for det som skjedde i Paris. Men jeg hadde taklet den vonde følelsen, slik som de aller, aller fleste muslimer gjør i dag. Det er for meg greit at et forholdsvis intellektuelt satireblad med et opplag på 50 tusen driver satire med religion. Særlig ettersom de såvidt jeg har oppfattet det ikke innskrenker det til en religion, men sparker i alle retninger. Kanskje er det til og med bra. Men at en hel del av verdens aviser plukker ut noen islamkritiske tegninger som de publiserer i dag, er ikke greit. Ikke for meg ihvertfall.
Nå må vi passe oss for ikke å bli revet med!
| |
Strøtanker fra en voksen mann som ikke har gitt opp å følge med i utviklingen, men som likevel stiller seg selv og andre mange spørsmål om hvor vi er på vei!
torsdag 8. januar 2015
Har vi allerede opphevet blasfemiparagrafen?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar