50 år er kanskje siste mulighet til å feire med litt rølp og ungdommelig stil - tror vi - for faktum er at det allerede, kanskje lenge før, har blitt rimelig nedpåsigent. Ingen 25-åring ville blitt særlig imponert.
Men det skal synges. Og sangene er en blanding av platte festsanger og selvkomponerte verk en eller annen litt under middels rimsmed i bekjentskapskretsen presenterer.
Og når sangene er ukjente, må teksten deles ut. For å få det enda mer festlig blir sangene trykket på farget papir, og for å få plass til hele teksten uten å gi ut sangbok, brukes det 12 punkters størrelse på bokstavene. Den samme størrelsen som du leser nå.
I et 50-årslag er det absolutt nødvendig å kose seg. Og kos for oss som er 50+/- betyr stearinlys i en eller annen utgave. Gjerne telys i små glass som sent på kvelden blir brukt til å skåle med og av til når skåleren har nådd en viss feststemning, forsøkt drukket av...
Forsamlinger i denne alderen har i gjennomsnitt fått alderdomssvekket syn, men lesebriller blir ikke tatt med på fest.
Resutatet er derfor en forsamling med telys i en hånd og sang i andre hånda. Begge armer er strake, og halsen strukket tilbake for å få tilstrekkelig avstand til at et slitent øye klarer å fokusere.
Og bare de som ikke kan synge, ser teksten.
Teksten på bloggen her var tidligere på farget bakgrunn. Nå fant jeg ut at jeg må gå over til hvit bakgrunn og forandret det i helga som gikk.
I dag traff jeg ei venninne som fortalte meg at hun og en annen hadde lurt på hvorfor jeg ikke kunne forandre bakgrunnen. Til orientering så er disse damene mellom 10 og 20 år yngre enn meg. Det var fint å kunne informere om at jeg allerede hadde gjort det, og at sidefeltet står for tur når jeg samtidig får tid og inspirasjon til å gjøre dette.
For å ta brodden av det hele, sa jeg at jeg egentlig trodde jeg at hadde et mer ungdommelig publikum.
Det ble kanskje feil?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar