Risikosport i elbil?

Jeg hevder at vi blir dårligere og dårligere til å vurdere risiko. Foreldre, lærere, HMS-systemer og myndigheter tar risikovurderingen for oss, mens vi selv hodeløst kan utsette oss for alt ovennevnte autoriteter ikke har fortalt oss at vi ikke kan. Alt dette gjør sikkert at antallet ulykker går ned, og at levealderen øker, men vi blir selv helt uten kompetanse til å ta egne valg.

Selv er jeg oppvokst i en annen tid, og mener meg noenlunde kapabel til å vurdere risiko. Derfor er jeg alltid forberedt på uforutsette forhold, det være seg på skitur eller annet friluftsliv, og ikke minst når jeg er ute og kjører bil.

Dette er av de få bilene jeg tar igjen

I går kveld ved 20-tiden kjørte jeg over Dovrefjell i lurvete vær. Det var ikke kaldt, bare minus fire, det snødde bare lett, men det blåste 20 m/sek. På tvers. 20 m/sek tilsvarer at luften passerer E6 på tvers i 72 km/t. Med litt snø i lufta blir det da fort null meter sikt.

Men jeg er forberedt. Rikelig med drivstoff, stillongs, dunjakke, lue, votter, googles og hastighet tilpasset forholdene gjør at jeg ikke har høyere puls enn normalt over fjellet.

Med min hastighet, som er etter forholdene og varierer fra full stopp til 100 km/t, er det sjelden jeg tar igjen andre kjøretøy. Når jeg gjør det, er det enten traktorer, bobiler eller elbiler. Til og med Tesla med sine overlegne fartsressurser tar jeg igjen av den enkle grunn at de sitter og sparer på strømmen. Derfor kjenner jeg også igjeb slike kjøretøy bakfra.

Og i går kveld nådde jeg igjen en Nissan Leaf. Helt sikkert en utmerket bil, men det er ingen bil å krysse Dovrefjell med i uvær på vinteren. Risikoen for å bli sittende i bilen noen timer, uten mulighet for hjelp utenfra er rett og slett for stor. Strekningen er på 80 km, og det er en del stigning på turen. Dessuten er det helt umulig å kjøre jevnt under slike forhold.

Nå gikk det bra i går, selv brukte jeg bare ett kvarter mer enn normalt på turen, og elbilen foran meg kom også velberget til Oppdal. To biler passerte jeg som sto i grøfta, uten at det var folk i bilene, så de hadde fått hjelp. Og jeg så ingen elbiler som var uten rekkevidde i veikanten.

Men er dette forsvarlig? Er ikke dette på linje med å dra på skitur i fjellet uten å være forberedt på dårlig vær? Eller å legge ut på det åpne havet i en liten båt uten redningsvest? Det vil helst gå godt, som Max Manus sa, men før eller siden går det galt. Må noen ta avgjørelsen for oss og forby kryssing av fjellovergangene vinterstid med elbil?

Eller er jeg rett og slett blitt altfor opptatt av trygghet?