lørdag 26. oktober 2013

Blitzkrieg Bop

Et av de mest ikoniske rockbandene heter The Ramones. De opplevde aldri noen stor kommeriell suksess, men ble en stor merkevare. Mange som ikke aner hvordan musikken deres var, har T-skjorte med logoen deres på.
Mange har slik T-skjorte uten å ane hva The Ramones var for et band. De har gått glipp av mye!
De var kjent for å spille fort. Skikkelig fort. Og konsertene deres besto ofte av tre sanger etter hverandre etterfulgt av one, two, three, four før de fenomenalt synkrone øste på med et par sanger til. Så kunne de si; Good to be here, før de telte one, two, three, four og var i gang igjen. Fenomenalt!
Noe jeg ble skikkelig fascinert av var at de spilte fortere og fortere med årene. Studioversjonen av Blitzkrieg bop var foreksempel 2:20 lang.

En tidlig liveversjon på ca 2:00.

Mange band had coveret The Ramones. Green Day, som jeg anser som verdens beste aktive band ( da er ikke Rolling Stones vurdert, de er i en egen klasse) spilte Bltizkrieg Bop på ca 1:50.


Green Day med en utmerket cover.

The Ramones stabiliserte seg etterhvert på omtrent 1min og 50 sek. Og antagelig er det da de er på det beste. For etter å ha hørt mange live-versjoner blir rett og slett studioversjonen litt treg!

Fra en konsert der Blitzkrieg Bop tar ca 1:50.


Denne utgaven fra deres siste konsert i 1996, fikk jeg ikke lastet inn, håper linken fungerer, men her er de nede på 1:34! 
Som en skriver i kommentarfeltet; Hadde de fått fortsette, ville de nå spilt Blitzkrieg bop på 30 sek.

Jeg skal ikke uttale meg om musikalske ferdigheter, det har jeg rett og slett ikke nok rede på. Men å spille så fort, så energisk, så tross alt presist samspilt, er en prestasjon i seg selv. Også fysisk, å spille gitar slik Johnny Ramone gjør i en time, er toppidrett.

I løpet av karrieren skal de ha spilt 2263 konserter. Og Blitzkrieg Bop var nok med på de aller fleste, kanskje alle. Så de fikk jo øvd litt.

Ramones ble aldri helt stuerene. En medvirkende årsak til dette var nok at Johnny Ramone nesten var nazist. Problematisk også internt i bandet, for Joey Ramone var jøde. Og det hevdes at de to på slutten aldri snakket med hverandre. Kanskje var spenningene en del av det som skapte energien?

For at The Ramones var et strålende band er hevet over enhver tvil. 

Og fort spilte de. Fortere og fortere. Alt jeg gjør går saktere og saktere.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar