Karma, hva er nå det?

Da jeg gikk i grunnskolen, var den ganske forskjellig fra slik den er i dag. Særlig var religionsfaget, som nå skifter navn hvert femte år, et helt annet. Derfor vet vi som er over 50 mye mindre om andre religioner enn kristendommen. Vi vet egentlig bare litt om protestantismen.

De første årene het faget bibelhistorie. Og jeg som gikk på skolen i en kommune som nettopp hadde gått over til bokmål, brukte fortsatt en del av de gamle bøkene. Og da het det bibelsoge. For vi brukte opp igjen bøkene, vi risikerte å finne navnet til våre foreldre i bøkene. Ingen engangslærebøker var oppfunnet den gangen.

Og bibelhistorien var rett og slett det gamle og nye testamentet i en noe forenklet utgave. Vi lærte historien omtrent utenatt. Moses i sivet, Kain og Abel, døperen Johannes, Metusalem, David, Goliat og mange andre ble vi kjent med gjennom boka og engasjerte lærere. Men Ismael, Abrahams sønn med Hagar, ble det ikke sagt noe særlig om. Han forsvant ut over sidelinjen til hedningene. I tillegg måtte vi lære nye salmevers nesten hver dag. Hadde det ikke vært for at noen tekster er forandret, ville jeg aldri hatt behov for salmebok i kirken. Bibelhistorien sluttet omtrent da Peter grunnla den første kirken i Roma. Deretter lærte vi ingenting om de neste nesten 1500 år. Først med Martin Luther og reformasjonen kom vi på banen igjen. Og da fikk vi en katekismus som lærebok. At Norge ble regnet som et kristent land etter slaget på Stiklestad i 1030 lærte vi i et annet fag, historie eller soge som det sto på læreboka.

Her sto det ingenting om karma.

Islam, hinduisme og buddhisme var noe vi lærte var hedningedom. Og fra Norge ble det sendt misjonærer ut i verden for å omvende hedningene. Hva religionen til de såkalte hedningene gikk ut på lærte vi aldri. Muslimene ble forøvrig kalt muhammedanere. Vi som var glad i røverhistorier kunne lese Tusen og en natt, og da fikk vi ihvertfall respekt i form av frykt for disse muhammedanerne.

Slik så muhammedanerne ut, trodde jeg veldig lenge.

Slik var altså vår opplæring. Og dette er en passende forklaring på alle fordommene min generasjon har. Er du som meg, gammel og sur, og ikke har prøvd å holde deg oppdatert slik jeg delvis forgjeves prøver, er du nødt til å ha fordommer. Hvis du fulgte med på skolen.

Derfor er vi også kunnskapsløse når det kommer nye ord som er hentet fra de andre verdensreligionene.  Det er det fort gjort å bli som et spørsmålstegn når ord som karma blir brukt. Og dette ordet bruker de yngre ofte ser og hører jeg. Ofte uten at de selv vet hva det betyr eller hvor ordet kommer fra. For det er ikke alle som følger med i timene nå heller.

Litt voksenopplæring:
Karma er resultatet av dine handlinger. Så er det litt forskjell på hinduisme og buddhisme. Hinduismen tror på gjenfødelse, og at karma bestemmer hvordan ditt neste liv blir. Buddhistene mener du får tilbakemelding på dine handlinger med det samme.

Ungdommen  bruker ordet i begge betydninger. Sier noen at du har dårlig karma, er meningen at du bærer med deg dårlige handlinger fra ditt forrige liv. Ofte forklart med uflaks...
Sier de at dette var karma når noe skjer, er det som skjedde et resultat av noe du har gjort i dette livet. Normalt ganske nylig.

Begge karma kan brytes, i hinduismen bryter du kjeden av gjenfødelse og oppnår Moksha, i buddhismen når du Nirvana eller opplysning. Du klarer altså å frigjøre deg fra tidligere handlinger.

Ikke mobb min generasjon for fordommer og kunnskapsløshet.

Tilgi oss, vi vet ikke hva vi gjør.