Høstferie uten konsekvens og ansvar

Høstferien går mot slutten og det kan være tid for noen refleksjoner. På en måte har jeg ikke gjort stort i høstferien. Den har bare passert. Står opp litt senere for hver dag, og gjør litt mindre for hver dag. Men noe har jeg allikevel gjort. 

• Jeg har gitt 100 kr til Frelsesarmeen
• Jeg har savnet kollegaene og elevene såpass at jeg laget en video
• Jeg har produsert 30 000 kwh fornybar energi i form av ved og samtidig tatt vare på kulturlandskapet
• Jeg har skrevet noen blogginnlegg som til sammen har blitt lest 1000 ganger, og som jeg har tjent fire kroner på
• Jeg har vist samfunnsengasjement ved å delta på folkemøte og deretter deltatt i debatten på sosiale medier i etterkant

Mimrevideo etter tre dager vekk fra jobb

En slik representerer mellom 2000 og 3000 kwh ren energi

Dette har jeg gjort uten konsekvensutredning og pulverisering av ansvar. Slik det offentlige Norge og mange private institusjoner ser ut til å være avhengig av. Derfor tok det meg bare en lat uke å gjøre disse tingene.

Da jeg jobbet i Forsvaret ble det ofte hevdet at ting tar tid og i Heimevernet er ingenting som tar mindre enn en halvtime. I samfunnet ser det nå ut til ingenting tar mindre enn et år. Det er nå satt ned et utvalg som skal se på pelsdyrnæringens fremtid. Utvalget skal legge frem sin innstilling i slutten av 2014. Innen den tid har det nok gått med mye tid og penger. Kommunikasjonsrådgivere og andre skal naturligvis ha til salt på maten. Og ansvaret for konklusjonen fordeles på mange, og blir pulverisert.

Ikke lenger siden enn i 1963 gikk regjeringen av etter en gruveulykke på Svalbard der 21 mennesker mistet livet. Regjeringen tok ansvar, og da snakker vi om objektivt ansvar. Det vil si ansvar du har for noe du ikke er direkte skyld i. Som for eksempel om du som hundeeier opplever at hunden din forvolder skade selv om du har gjort alt som står i din makt for å unngå det. Slik som de styrende organer har ansvar for Utøya-tragedien uten at noen annen enn ABB har skyld. Slik en fotballklubb har ansvaret når en av spillerne slår seg vel mye løs på byen.

RBK, Rema 1000 og flere med dem har objektivt ansvar når denne karen opptrer på byen

Men i dag søker mange institusjoner å pulverisere ansvaret. Med utvalg, utredninger, konsekvensanalyser og gud vet hva alt dette heter. Og selskaper oppretter et konglomerat av selskaper for å pulverisere ansvar, også økonomisk ansvar. På denne måten blir det vanskelig å sette fingeren på akkurat den eller de som skal stå til rette når noe skjer.

Denne ansvarspulveriseringen sprer seg ned på planet til den enkelte. Konsekvens av handlinger man gjør blir borte. I hvert fall før de blir alvorlige. Foreldre har objektivt ansvar for handlinger deres barn utfører. Men nå møter i noen tilfeller foreldre med advokat på foreldremøter på skolen. Advokater som ikke har satt seg inn i rettspraksis med objektivt ansvar som skriver seg helt tilbake til i 1870-årene.

UD har et ansvar for nordmenn i utlandet, men det personlige ansvar er ikke borte.

Da Norge for 100 år siden var Europas fattigste land, bygde vi infrastruktur som jernbane uten bruk av konsekvensutredning og konsulenter. Beslutningen ble fattet, og jernbanen bygd. Hadde det gått galt, ville noen måttet ta konsekvens. I dag har vi beslutningsvegring, og vi støtter oss på overbetalte konsulenter. Hvor mye penger har ikke vært brukt på alle mulige utredninger bare for å bygge om E6 gjennom Oppdal sentrum? Og tid? 

                                    

Hva kostet ikke bare denne animasjonen av tid og penger?

I høstferien har jeg besluttet fra dag til dag og fra time til time hva jeg skulle gjøre. Som sikkert utallige andre har gjort. Slike beslutninger kan også de som sitter og tar avgjørelser for andre ta. Det er forstemmende å se hvor uviktige avgjørelser som blir tatt i regjeringsforhandlingene. Proffboksing, bokstavendringer i et skolefag, flytting av ansvar for motorisert ferdsel i utmark er like små avgjørelser for politikerne som når jeg bestemmer meg for om jeg skal ha to eller tre poteter til middag. 

Akkurat nå bestemte jeg meg for ikke å lenger være gammel og sur, men heller gå ut og gjøre noe. Akkurat hva har jeg ikke bestemt meg for enda. Men jeg skal klare å bestemme meg for noe.

Som jeg selv har ansvaret for og tar konsekvensen av.