Om å ta uttalelser ut av sin sammenheng.

Hvem skulle tro at jeg skulle bruke bloggen til å forsvare statsråder fra Frp? Men det vil jeg altså gjøre idag også. For maken til mediekjør disse blir utsatt for, har jeg knapt sett maken til før. Uttalelser blir løftet ut av en sammenheng og de nyutnevnte må svare for seg om hvorvidt de har endret syn, eller fortsatt står ved uttalelsen.

Denne blide damen blir hetset, og det liker jeg ikke

Jeg føler med dem, og ekstra ille er det at det er de mest uerfarne damene som utsettes for dette. Og jeg tenker med gru på hvordan det hadde blitt om jeg skulle tatt plass ved kongens bord. For i min forhistorie er det mye å ta tak i.

Jeg går ikke bare i fjellet med unger. En del av stillingen min blir brukt til å lære asylsøkere norsk. Trivelig arbeid, og det er med på å bekrefte mitt antirasistiske standpunkt. I tillegg til å lære norsk, forsøker jeg å få en god og inkluderende stemning i gruppen. Gruppen kan bestå av forskjellige kjønn, flere religioner og mange hudfarger. Humor og sang er virkemidler som blir brukt. Og etter en stund bruker det å utvikles et riktig trivelig og uhøytidlig miljø der alle er trygge på hverandre. En busslast med pensjonister sperret iallfall øynene opp en gang de gikk forbi og fikk oppleve 15 unge somaliske menn som sang "Bæ, bæ lille lam" for full hals. Og norske verdier formidles godt med Margrethe Munthe sine sanger.

Humor taes i bruk, og vitser utveksles. Og vi lærer hverandre hva som kan spøkes med, og hva som er for alvorlig til å spøkes med.

Rasime har jeg lært at kan spøkes med når det skjer i trygge rammer. Derfor kunne jeg fortelle de samme 15 somalierne denne dypt rasistiske vitsen, og alle lo godt.

I Afrika er det en elv der svarte kan svømme over for å bli hvite. Problemet med denne elvekryssingen er at elven er full av blodtørstige krokodiller.

En somalisk familie bestående av mor, far og ett lite barn, kom til denne elven for å prøve å bli hvite. De ble enige om at familiefaren skulle svømme først. Han svømte ut i elven, krokodillene kom etter, men solide forberedelser med mye svømmetrening gjorde at han kom seg over. Og det var en hvit mann som steg ut av elven.

Så skulle mor prøve. Krokodillene kom enda nærmere, men hun klarte det såvidt og kunne gå i land til sin mann som hvit kvinne.

Så var det barnet sin tur. Det gikk som det måtte gå, ungen kom ikke engang halvveis over før krokodillen tok barnet og spiste det opp.

Moren ble helt hysterisk, skrek og bar seg seg verre. Men mannen bare så på henne og sa:

- Det er ingenting å bry seg om, det var bare en negerunge!

Tatt ut av sammenhengen er vel denne vitsen bortimot straffbar. Og ville slett ikke vært en statsråd verdig.

Denne karen svømte andre veien.

Men jeg lærte at det verste med denne vitsen var at jeg brukte ordet neger. Og vi fikk en fin dialog der jeg forklarte at neger var et ord jeg var vant med fra barnsben av, og at jeg aldri hadde lagt noe rasistisk i det. Mens de forklarte meg at neger var et ord som de var oppvokst med som det mest nedverdigende du kunne bruke. Slik vi oppklart en del, de ble bedre i stand til å forstå oss, og jeg bedre til å unngå å bruke neger som betegnelse på alle mørkhudede.

Heldigvis slipper jeg å forklare dette til pressen.