Dårlig opplyst som jeg er, trodde jeg først at dette var en plan for alle næringer og aktiviteter i bygda. Ganske snart forsto jeg at dette var en slags overordnet plan for reiselivs- og handelsnæringen. Primærnæringen og produksjonsnæringene ble bare nevnt som grunneiere og hyttebyggere. Greit nok, mye avhenger av reiselivet i bygda vår. Og da er det sikkert smart å systematisere, regne litt på verdiskapningen, sette ord på noen visjoner og utarbeide en felles plattform.
For det var lite nytt som kom frem. Første halvdel av presentasjonen var en sammenhengende oppramsing av det de fleste i salen visste fra før, men kanskje ikke tidligere har satt i system. Verdigrunnlag er et ord som har kommet i de senere årene, og for Oppdal, og spesiellt reiselivet i Oppdal er verdigrunnlaget definert med ordene Raus, Ekte og Nyskapende, forkortet til REN. Akkurat passende intetsigende til at det kan brukes nær sagt uansett veivalg videre.
Videre ble de bærende produktkonseptene behørig presentert. Ski, Sykkel og Vandring heter disse. Fire ildsjeler innen disse presenterte hvordan de oppfattet mulighetene for sitt hjertebarn i Oppdal. Alle gjrode en flott jobb, og publikum fikk igjen bekreftet det de allerede visste.
Litt skuffende var det nok for mange at viktige reiselivsprodukter som luftsport, motorsport, vannsport, jakt og fiske ikke ble nevnt med et ord. Og dette skjer samtidig som Oppdal ønsker å være med i en prøveordning med oppmykning i praksisen rundt motorisert ferdsel i utmark, og da først og fremst muligheten til å kjøre snøscooter. Jeg er personlig motstander av å lempe på reglene, men også disse gruppene fortjener å bli tatt på alvor. Kanskje er produktene vurdert i arbeidsgruppen, men da burde de vært nevnt med en forklaring på hvorfor de ikke var med.
Miljø og bærekraft skulle være viktige elementer. Men hvor mye hadde gruppen jobbet med dette? Det er faktisk hverken særlig miljvennlig eller bærekraftig å sykle på alle stier som er egnet. Allerede aner vi konflikter mellom brukergrupper i Vårstigen og i Stroplsjødalen. Hvordan skal dette løses? Selv om jeg sykler selv, spør jeg meg ofte om kanskje antallet syklister i enkelte områder allerede er for stort. Men forhåpentligvis er det noen med mer vett enn meg som vurderer dette i den videre prosessen.
Det vanskeligste, selv om det ikke hørtes slik ut på møtet, blir nok finansisering av fellesgoder. Løypepreparering, stivedlikehold, vedlikehold av kulturlandskapet og forskjønning i sentrum er eksempler på slike. Og som det visstnok var gjort et pionerarbeid i norsk målestokk på i forbindelse med masterplanen. Undertegnede klarte imidlertid ikke å se det helt nyskapende i modellen. Mange i næringa sliter med lav inntjening, og bidrag til fellesgoder kan være tungt å prioritere når man overlever nær sagt fra dag til dag.
For de som er interessert ligger hele planen her. Over 50 sider med interessante fakta, systematisering av tall, visjoner for fremtiden og bekreftelser på ting vi vet fra før, og som vil utgjøre et viktig grunnlag for beslutninger som skal tas. Dessuten skal den vel vedtas? Og jeg anbefaler oppdalingene å lese den og debattere den før den skal vedtas. For tiden er kanskje inne for at også oppdalinger tar stilling før vedtak, og kvitter seg med tradisjonen for å kritisere etterpå?
Skeptisk som jeg er til konsulenter og kommunikasjonsrådgivere, må jeg si noen ord om dette. Her har rundt 60 oppdalinger gjort en stor jobb på dugnad. Med på laget har de hatt flere rådgivningsfirma. Såpass mange konsulenter har vært i arbeid at to banker, ett energiselskap måtte til sammen med Innovasjon Norge for å betale moroa. Og da er det for meg betimelig å spørre hva man får for pengene.
 |
| Det heter verneområdene. |
Presentasjonen i går kveld ble gjennomført av tre medarbeidere i et firma som heter Posisjon. Ikke kjenner jeg timesatsene i nevnte firma. men jeg tviler på at det kostet under 15 tusen å ha dem bare denne kvelden. Da forventer jeg en god presentasjon. Det fikk vi ikke.
Skjemmende skrivefeil og vanskeligheter med flyten i lysarkene gav et amatørmessig inntrykk. For 20 år siden hadde jeg vært fornøyd om jeg hadde gjennomført en slik, men i dag ville jeg ikke følt meg komfortabel med den selv overfor 60 12-åringer.
Videre var den dårlig forberedt. Når den som leder ikke vet om pronomenet skal være det eller deg når et uttrykk er skrevet på dialekt som de, er det rett og slett mangelfullt forberedt.
At vår fremragende skikjører Espen Bergh må hjelpe dem for å få vist film i fullskjermmodus er rett og slett en hån mot de som betaler timelønna.
Dessuten fikk vi flere ganger spørsmål om formidleren kanskje snakket for fort for oss. Det var lite barn i salen, og vi trengte ikke å bli behandlet som lettere tilbakestående.
 |
| Espen Bergh, skikjører med grunnleggende datakompetanse. |
 |
| Var det her forrige masterplan ble skapt? |
Vi ble oppfordret til å gå hjem, få en god natts søvn for så allerede i dag å starte arbeidet med å få Oppdal på kartet igjen. Selv om jeg prøvde å tenke som John F. Kennedy, nemlig å ikke spørre hva Oppdal kunne gjøre for meg, men hva jeg kunne gjøre for Oppdal, fant jeg ikke noe jeg kunne starte med i dag. Selv etter en lang kaffe- og avisermorgen. Så det ble vedproduksjon. Når jeg tenker over det, var det kanskje det beste jeg kunne gjort. Jeg slo tross alt et slag for kulturlandskapet.
Men jeg savnet en Halleluja-stemning i går kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar